Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
27 результатів
Словник нюношка
27
oppslagsord
vedgå
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ganga við
;
av
ved
(
2
II)
og
gå
(
1
I)
Значення та вживання
gå med på (at noko er sant)
;
medgje
, tilstå
Приклад
vedgå at det er best
;
han vedgjekk straffskuld i avhøyr
vedkome
Приклад
ho lét som det ikkje vedgjekk henne
Сторінка статті
villig
,
viljug
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
viljugr
, samanheng med
vilje
(
1
I)
og
vilje
(
2
II)
Значення та вживання
budd til å gjere det som nokon ynskjer eller krev
Приклад
vere villig til å hjelpe
;
dei er villige til å betale ein høg pris for huset
;
finne nokon som er villig til å gje pengar
som etterledd i ord som
kampvillig
offervillig
risikovillig
brukt som adverb:
seie seg villig til noko
som utan vanskar gjer eller går med på noko
Приклад
finne ei villig jente å sjekke opp
;
hjelpe til med villige hender
;
ei villig plante
som etterledd i ord som
arbeidsvillig
lærevillig
samarbeidsvillig
brukt som adverb:
følgje villig med til dokteren
;
villig vedgå noko
;
planta veks villig
Фіксовані вирази
villig vekk
i eitt set
;
ofte, gjerne
fisken beit villig vekk
;
det hender villig vekk
Сторінка статті
tung
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þungr
Значення та вживання
som har etter måten høg vekt
;
motsett
lett
(1)
Приклад
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er den tyngste av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor, massiv, tjukk
;
sterk
Приклад
tunge fjell heng over garden
;
tungt bevæpna
;
tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Приклад
tung rus
brukt som adverb:
sove tungt
;
puste tungt
tyngjande, trykkjande
Приклад
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Приклад
vere tung i kroppen
;
ho var så tung i hovudet
treg til å fungere
;
sein, hard, vanskeleg
Приклад
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
arbeidet går tungt
;
gå med tunge steg
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tung musikk
;
tungt fordøyeleg mat
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg
;
slitsam, mødesam, stri
Приклад
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad
;
ei tung sorg
;
fem tunge krigsår
brukt som
adverb
:
slite tungt
som er prega av
alvor
(3)
;
dyster, sorgsam, sturen, trist
Приклад
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns
;
tung i hugen
;
eit tungt lynne
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på nokon
;
ei tung tidend
som etterledd i ord som
hugtung
sorgtung
Фіксовані вирази
falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
sterkt narkotikum
Сторінка статті
fri
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
vri
Значення та вживання
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Приклад
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Приклад
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Приклад
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Приклад
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Приклад
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Приклад
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Приклад
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Приклад
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Приклад
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Приклад
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Приклад
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Приклад
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Приклад
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Приклад
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Приклад
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Приклад
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Приклад
frie elektron
;
fri energi
Фіксовані вирази
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Сторінка статті
stor
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stórr
Значення та вживання
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Приклад
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Приклад
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Приклад
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Приклад
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Приклад
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Приклад
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Приклад
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Приклад
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Приклад
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Приклад
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Приклад
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Приклад
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Приклад
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Фіксовані вирази
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Сторінка статті
gå
1
I
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Значення та вживання
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Приклад
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Приклад
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Приклад
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Приклад
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Приклад
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Приклад
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Приклад
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Приклад
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Приклад
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Приклад
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Приклад
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Приклад
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Приклад
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Приклад
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Приклад
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Приклад
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Приклад
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Приклад
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Приклад
ølet går
bli vist (for tida)
Приклад
går det noko på kino?
ha som grunntone
Приклад
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Приклад
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Фіксовані вирази
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Сторінка статті
vere
3
III
vera
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vera
Значення та вживання
finnast, eksistere
;
om person: leve
Приклад
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Приклад
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Приклад
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Приклад
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Приклад
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Приклад
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Приклад
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Приклад
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Приклад
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Приклад
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Приклад
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Приклад
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Приклад
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Фіксовані вирази
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Сторінка статті
kjennast
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
sanse eller oppleve (på ein viss måte)
;
jamfør
kjenne
(
2
II
, 2)
og
kjenne
(
2
II
, 3)
Приклад
stoffet kjennest glatt
;
det kjennest urettvist
;
kjennast hardt
;
kjennast vondt
;
dette kjendest, tenkjer eg
kjenne kvarandre (att)
Приклад
dei møttest og kjendest
Фіксовані вирази
kjennast ved
vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
stå inne for,
sanne
(2)
;
vedgå, tilstå
ei haldning mange nektar å kjennast ved
Сторінка статті
vedkjenne
vedkjenna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
ved
(
2
II)
og
kjenne
(
2
II)
Значення та вживання
stå ved ansvaret sitt for noko
;
innrømme
Приклад
vedkjenne syndene sine
;
dei vedkjenner at det er eit stort ansvar å oppdra barn
Фіксовані вирази
vedkjenne seg
vere ved
;
innrømme
;
vedgå
(1)
vedkjenner seg at dei stundom gjer feil
kjennast ved som sin
;
erklære at ein er knytt til
vedkjenne seg opphavet sitt
;
vedkjenne seg den kristne læra
Сторінка статті
ved
2
II
прийменник
Походження
norrønt
við
,
viðr
Значення та вживання
tett attmed
;
i nærleiken av
Приклад
sitje ved bordet
;
dei sette seg ved bordet
;
eg fekk eit kutt ved nasen
;
inne ved veggen
;
ute ved kysten
;
slaget ved Kringen
brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement
eller liknande
;
jamfør
på
(5)
Приклад
studere ved universitetet
;
vere tilsett ved fabrikken
;
vere til stades ved ei tilstelling
brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
Приклад
ha noko framandt ved seg
;
peike på ulike sider ved saka
brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
Приклад
vere ved god helse
;
eg er ved godt mot
;
ho var ved medvit da ambulansen kom
brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
Приклад
ved totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
som følgje av
;
på grunn av
Приклад
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved noko
når det gjeld
;
med omsyn til
Приклад
det er ikkje noko å gjere ved det
brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
Приклад
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
Приклад
idrettslaget møtte ved formannen
;
brevet gjekk til Universitetet ved rektor
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Приклад
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Приклад
leggje ved svarporto
Фіксовані вирази
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
talast/snakkast ved
ta seg ein prat
dei hadde talast ved fleire gonger
vare ved
halde fram
den væpna konflikten har vart ved i fleire år
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Сторінка статті
1
2
3
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100