Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
stroken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
stryke
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
liggje stroken
–
overf: liggje rett ut, vere utslått
utan feil, lyte, manglar
Døme
ein stroken 70-modell Volvo til sals
;
fin og stroken
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
stroke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
strouk
Opphav
engelsk
eigenleg
‘åretak’
Tyding og bruk
i kapproing: attarste roar, som avgjer takt og tempo
Artikkelside
glattstroken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er
stroken
heilt fin og glatt
Døme
ein glattstroken duk
Artikkelside
overstroken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er stroken over
Døme
ein overstroken bokstav
Artikkelside
nystroken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nettopp er
stroken
Døme
ei nystroken skjorte
Artikkelside
smeren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smeikje
;
eigenleg
‘stroken’
Tyding og bruk
med ein søt-
eller
feittsmak som byr imot
;
smaklaus
Døme
desserten var smeren
kleisen
,
smeiken
Artikkelside