Nynorskordboka
stroken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stroken | stroke | strokne | strokne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| stroknare | stroknast | stroknaste |
Opphav
perfektum partisipp av strykeTyding og bruk
- i uttrykk
Døme
- liggje stroken – overf: liggje rett ut, vere utslått
- utan feil, lyte, manglar
Døme
- ein stroken 70-modell Volvo til sals;
- fin og stroken