Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

grunnleggjande, grunnleggande

adjektiv

Tyding og bruk

som utgjer grunnlaget for noko;
fundamental, elementær;
viktig, essensiell
Døme
  • eit grunnleggjande arbeid;
  • dei grunnleggjande faktorane i saka;
  • dei grunnleggjande spørsmåla i dag;
  • ein grunnleggjande skilnad;
  • spørsmålet er av grunnleggjande verdi
Artikkelside

grunnleggje, grunnlegge

grunnleggja, grunnlegga

verb

Tyding og bruk

  1. byrje på;
    skipe, etablere, danne
    Døme
    • grunnleggje ein by;
    • dei hadde lenge snakka om å grunnleggje sitt eige parti
  2. byggje (på), tufte (2, 2)
    Døme
    • politikken er grunnlagd på radikale idear
Artikkelside

standardkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande krav (1, 2) til noko
Døme
  • det gamle systemet tilfredsstilte ikkje standardkrava til universell utforming
Artikkelside

verdival

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

val som byggjer på grunnleggjande verdiar
Døme
  • stå overfor eit verdival;
  • nei til meir vindkraft er eit verdival
Artikkelside

verdisyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

oppfatning av kva for livsverdiar som er grunnleggjande
Døme
  • dei to partia har heilt ulike verdisyn
Artikkelside

spesies

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’

Faste uttrykk

  • dei fire spesies
    dei fire grunnleggjande reknemåtane (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon)
Artikkelside

røske

røska

verb

Tyding og bruk

dra med ein kraftig, brå rørsle;
Døme
  • røske opp potetene;
  • han røska hardt i døra

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i gamle vaner;
      • ingefær røskar godt opp i biholene
    • forandre grunnleggjande
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noko heilt
    • nynazismen må røskast opp med rota;
    • vi må røske opp ukulturen med rota
Artikkelside

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

første, fyrste 2

adjektiv

Opphav

same opphav som først (3

Tyding og bruk

  1. som er nummer éin i ei rekkjefølgje;
    rekkjetal til éin (1.)
    Døme
    • for første gong;
    • ta det første steget;
    • første mai;
    • første verdskrigen;
    • i første omgang;
    • eit første steg på vegen
    • brukt som substantiv
      • ho vil støtt vere den første;
      • dei siste skal bli dei første;
      • det første som eg hugsar;
      • for det første vil eg ikkje, for det andre kan eg ikkje
  2. lengst framme, best, viktigast
    Døme
    • kome i første rekkje;
    • reise på første klasse;
    • det første og mest grunnleggjande prinsippet

Faste uttrykk

  • aller første
    før alt anna (i ei rekkjefølgje)
    • dette var den aller første konserten deira
  • første og beste
    som er det første ein finn utan omsyn til kvalitet
    • han valde den første og beste sykkelen han kunne finne
  • med det første
    snart; førebels
Artikkelside
Side 1 av 8