Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

fuske

fuska

verb

Opphav

av tysk fuschen, pfuschen ‘gjere dårleg arbeid, fare fort’

Tyding og bruk

  1. bruke ulovlege middel;
    Døme
    • fuske til eksamen;
    • han fuskar alltid i kortspel
  2. gjere dårleg arbeid;
    fungere dårleg;
    slurve
    Døme
    • fuske frå seg noko;
    • motoren fuskar
  3. sysle med utan å vere sakkunnig
    Døme
    • fuske i faget

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

larve 3

larva

verb

Opphav

samanheng med larke (2 og slarve

Tyding og bruk

  1. arbeide dårleg, slurve;
    Døme
    • larve frå seg arbeidet
  2. røre seg, gå smått

kaltre

kaltra

verb

Opphav

truleg samanheng med koltre og valtre

Tyding og bruk

Døme
  • kaltre med noko

jukse 3

juksa

verb

Opphav

av juks

Tyding og bruk

  1. snyte, narre, lure;
    Døme
    • jukse på eksamen;
    • dei juksa til seg pengar;
    • jukse nokon på prisen
  2. forenkle for å kome lettvint til eit resultat
    Døme
    • han juksar litt med sausen

kitsch 1, kitsj 1

substantiv hankjønn

Uttale

kitsj

Opphav

av tysk kitschen ‘smørje, fuske’

Tyding og bruk

banal, smaklaus kunst, litteratur, film eller liknande;
jamfør fiduskunst
Døme
  • ha ulik forståing av kva kunst og kitsch er;
  • alt han målar er kitsch

fusk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fuske

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli teken i fusk;
    • fusk og fanteri
  2. dårleg arbeid, slurv;
    dårleg ting, skrap;

fuskearbeid, fuskarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg arbeid;
jamfør fuske (2)

fuskelapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lapp med opplysningar til å fuske (1) med på prøve eller liknande

slaure

slaura

verb

Opphav

samanheng med norrønt sloðra ‘slepe seg fram’

Tyding og bruk

  1. dra føtene;
    dra seg;
  2. Døme
    • slaure frå seg arbeidet