Nynorskordboka
fikse
fiksa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fiksaå fikse | fiksar | fiksa | har fiksa | fiks!fiksa!fikse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fiksa + substantiv | fiksa + substantiv | den/det fiksa + substantiv | fiksa + substantiv | fiksande |
Opphav
av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiksTyding og bruk
Døme
- dette fiksar eg;
- han har fiksa oss billettar til konserten
- avtale føreåt på ein ulovleg måte;fuske med
Døme
- valresultatet var fiksa
Døme
- eg fiksar ikkje meir av dette her!