Artikkelside

Nynorskordboka

ruvle

ruvla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å ruvlaå ruvleruvlarruvlahar ruvlaruvl!ruvla!ruvle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
ruvla + substantivruvla + substantivden/det ruvla + substantivruvla + substantivruvlande

Opphav

og norrønt hrufla ‘rubbe’; jamfør ruve (3

Tyding og bruk

  1. gjere ruvlete;
    rive opp i overflata
    Døme
    • dei ruvla borken på treetskrapa, reiv opp
  2. arbeide snøgt og slurvete;
    Døme
    • ho ruvla arbeidet frå seg halvgjort