Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
313 treff
Nynorskordboka
313
oppslagsord
underan
preposisjon
Opphav
kanskje etter
tysk
untenan
,
jamfør
-an
;
i
bokmål
foran
Tyding og bruk
under
(
2
II)
underan taket
som
adverb
:
dei bur underan
–
i etasjen under
Artikkelside
framfor
,
framføre
1
I
preposisjon
Tyding og bruk
framanfor
,
føre
(
3
III
, 2)
,
andsynes
(1)
Døme
matta
framfor
senga
;
liggje like
framfor
nasen på ein
;
gå
framfor
meg!
sjå
framfor
seg
;
‘g’ blir uttalt ‘j’
framfor
‘i’
;
stå
framfor
ei forsamling
;
stå
framfor
eit problem
;
ha tida
framfor
seg
heller enn, i staden for, framom
Døme
velje pengar
framfor
ære
;
denne planen har føremoner
framfor
den andre
;
eg byrjar å gå
framfor
å stå og vente
Faste uttrykk
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lågtysk
tappet
eller
teppet
, av
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Tyding og bruk
stykke av vove
eller
knytt stoff
Døme
persisk teppe
;
krype inn under eit varmt teppe
;
heildekkjande teppe
;
katten sov på teppet sitt
dekke som heng ned framfor
eller
bak scena i eit teater eller liknande
;
føreheng
Døme
teppet går opp
;
teppet fell
mjukt dekke som minner om eit
teppe
(
1
I
, 1)
Døme
sola låg som eit mildt teppe over landskapet
Faste uttrykk
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
kalle inn på teppet
be underordna kome og forklare seg
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(2)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
så lenge
1
I
,
so lenge
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
mens
(
2
II
, 1)
, heile tida som
Døme
så lenge kampen varte, sat ho framfor fjernsynet
;
han budde bygda så lenge han levde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
såframt
Døme
så lenge eg vinn, er eg nøgd
;
så lenge det ikkje regnar, blir eg med på tur
Artikkelside
knee
knea
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle på kne, bøye kne
Døme
knee framfor altaret
gå med krokete kne
Artikkelside
uttatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ta
Tyding og bruk
utpeika
,
utvald
;
utteken
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
dei uttatte løparane
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
dei er uttatt til landslaget
Artikkelside
anti-
prefiks
Opphav
frå
gresk
anti
‘mot’, brukt framfor konsonant
;
jamfør
ant-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet
;
i ord som
antibiotikum
,
antidoping
,
antihistamin
,
antivirus
,
antirasisme
og
antireflekshandsame
Artikkelside
tilgodesett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er teken omsyn til
;
som er
ivareteken
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein tilgodesett kommune
;
dei tilgodesette kommunane
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
kommunen vart tilgodesett
;
kommunane vart tilgodesett
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100