Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2435
oppslagsord
rusting
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ruste
(
2
II)
Tyding og bruk
det å førebu seg eller utstyre med
som etterledd i ord som
utrusting
det å
væpne
som etterledd i ord som
nedrusting
opprusting
Artikkelside
russ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
latin
depositurus
‘som skal leggje av (horna)’, av
deponere
Tyding og bruk
avgangselev ved vidaregåande skule (som feirar i vårmånadene)
Døme
to glade russ som dansa nedover gata
som etterledd i ord som
blåruss
raudruss
i
bunden form
eintal
: alle russ i eit kull (i eit område, på ein skule)
Døme
landstreffet for russen
om eldre forhold: avgangselev ved
gymnas
(1)
,
handelsgymnas
eller
realskule
om eldre forhold: student i første året etter
studenteksamen
Artikkelside
rumpe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
bak
(
1
I
, 1)
,
bakende
(2)
Døme
eg datt på rumpa
buksebak
Døme
buksa har hol på rumpa
rove
,
hale
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kurumpe
rotterumpe
Faste uttrykk
sitje på rumpa
vere passiv
Artikkelside
rull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
sylinderforma ting som kan rulle over ei flate eller rotere om sin eigen akse
;
trommel
noko som er rulla i hop til ein sylinder
som etterledd i ord som
dorull
filmrull
papyrusrull
(pålegg av) samanrulla, sydd, kokt og pressa kjøtt av slagside
eller
sideflesk
som etterledd i ord som
kalverull
lammerull
(musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt
;
vossarull
Artikkelside
-vis
adverb
Tyding og bruk
etterledd brukt til å lage
adverb
av adjektiv
;
i ord som
naturlegvis
,
nødvendigvis
og
vanlegvis
etterledd brukt til å lage
adverb
eller
adjektiv
av
substantiv
;
i ord som
etappevis
,
lagvis
,
månadsvis
,
puljevis
og
stadvis
Artikkelside
renommert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av forelda
renommere
‘gjere kjend, vidgjeten’
Tyding og bruk
som har godt ord på seg
;
jamfør
velrenommert
Døme
renommerte musikarar
Artikkelside
renn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
renne
(
3
III)
og
renne
(
4
IV)
Tyding og bruk
det å renne av garde
;
springing, farting
;
tilstrøyming
;
køyr
(
1
I)
;
tråkk
(
2
II
, 1)
Døme
renn på dørene
;
det var eit evig renn av turistar i byen
tevling på ski
eller
skeiser
Døme
rennet vart utsett på grunn av snømangel
som etterledd i ord som
hopprenn
langrenn
skirenn
skeiserenn
Faste uttrykk
i eitt renn
utan avbrot
;
i eitt køyr
i same rennet
samstundes
Artikkelside
rekkje
1
I
,
rekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
rekkje
(
3
III)
Tyding og bruk
ordna gruppe av like eller liknande einingar
;
rad
(
1
I
, 1)
,
linje
(5)
Døme
stå oppstilt på
rekkje
;
lange rekkjer med bilar
;
oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
som etterledd i ord som
arverekkje
husrekkje
tankerekkje
årrekkje
i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire
klasser
(
1
I)
Døme
virveldyr og leddyr er ulike
rekkjer
i
matematikk
: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda
Faste uttrykk
aritmetisk rekkje
talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12
;
til skilnad frå
geometrisk rekkje
ei rekkje
mange
;
ein heil del
kome med ei
rekkje
innvendingar
geometrisk rekkje
talrekkje der
kvotienten
mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24
;
til skilnad frå
aritmetisk rekkje
i første rekkje
først og fremst
i/på rekkje og rad
etter eller ved sida av kvarandre
elevane sit på rekkje og rad
;
nye prosjekt kom i rad og rekkje
kome i andre rekkje
ikkje vere like viktig som noko anna
Artikkelside
renne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
renna
Tyding og bruk
lang, smal fordjuping som samlar og leier bort vatn eller anna væske
;
grøft, avløp
Døme
føre vatnet inn i renna og fram mot vasshjulet
som etterledd i ord som
gjødselrenne
stikkrenne
takrenne
lang, smal fordjuping i jordyta (undersjøisk eller på land)
Døme
renner i åkeren
lei for båt
råk
(
1
I)
Døme
ei renne i isen
Artikkelside
religion
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter
eller liknande
, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
Døme
den kristne religionen
;
den buddhistiske religionen
;
panteistiske religionar
;
ulikskapane mellom religionane
som etterledd i ord som
mysteriereligion
naturreligion
openberringsreligion
statsreligion
tru på ei eller fleire guddomlege makter
;
religiøs overtyding
;
gudstru
Døme
dei vende seg til religionen
fag som skal gje innsyn i ulike
religionar
Døme
undervise i religion
i
overført tyding
: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
Døme
fotballen er ein religion for dei
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 244
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100