Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 111 oppslagsord

trilte

trilta

verb

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • barnet trilta etter mora

trabelere

trabelera

verb

Opphav

kanskje samanheng med tysk traben ‘trave’

Tyding og bruk

gå, marsjere, spasere (att og fram);
springe hit og dit

tevle

tevla

verb

Opphav

norrønt tefla ‘spele tavl, brettspel’

Tyding og bruk

  1. vere med i tevling, konkurranse;
    stri for noko
    Døme
    • tevle i hoppbakken;
    • tevle om å vere best
  2. skunde seg, springe snøgt
  3. stridast med dauden
    Døme
    • tevle på det siste

tenje

tenja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þenja

Tyding og bruk

  1. strekkje ut, spile, spane (mellom anna skinn til tørking)
  2. springe hardt, ta lange steg

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe i tan, skunde seg
    Døme
    • ho tana etter sauene;
    • i tanande fart, flog, jag

sur 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av sur (2

Tyding og bruk

Døme
  • springe sur

storspringe

storspringa

verb

Tyding og bruk

springe av all makt

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: (ridande) snøggbod, kurer
  2. Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten

stad 3

adverb

Opphav

eigenleg forkorting for av stad

Tyding og bruk

av stad, av garde, bort
Døme
  • renne, springe stad

spøne 2

spøna

verb

Opphav

kanskje samanheng med spon og spane (1

Tyding og bruk

  1. sparke i marka;
    Døme
    • spøne opp marka
  2. springe snøgt
    Døme
    • spøne i veg
  3. arbeide hardt;
    klemme på