Nynorskordboka
tenje
tenja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tenjaå tenje | ten | tande | har tant | ten! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tand + substantiv | tant + substantiv | den/det tande + substantiv | tande + substantiv | tenjande |
Opphav
norrønt þenjaTyding og bruk
- strekkje ut (mellom anna skinn til tørking);
- springe hardt, ta lange steg