Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
232
oppslagsord
hakk
3
III
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
lågtysk
hacke
‘hæl’
Faste uttrykk
hakk i hæl
tett etter (nokon)
konkurrenten ligg hakk i hæl
Artikkelside
nøtt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnot
;
samanheng
med
latin
nux
‘nøtt’
Tyding og bruk
rundvoren frukt med hardt skal kring ein etande kjerne
Døme
knekkje nøtter
;
ei kake med rosiner og nøtter
som etterledd i ord som
hasselnøtt
kokosnøtt
valnøtt
i
botanikk
: tørr, hard frukt som ikkje opnar seg før spiring, og som vanlegvis har berre eitt frø
i overført tyding: vanskeleg oppgåve
;
utfordring
Døme
ei vanskeleg nøtt
;
saka er ei juridisk nøtt
Faste uttrykk
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
tett i nøtta
dum
trong i nøtta
dum
Artikkelside
madapolam
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på byen
Madapolam
i India
Tyding og bruk
fintråda, tett og mjukt bomullstøy
Artikkelside
mulm
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
av eldre
dansk
mul
‘mørker’
Tyding og bruk
tett mørker
Døme
i mulm og mørker
Artikkelside
nasespray
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
medisin gjeven som
spray
gjennom nasen
Døme
bruke nasespray mot tett nase
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
like
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
i same mon, like mykje
Døme
dei er like gamle
;
ho er like stor som eg
;
gje begge barna like mykje
;
ho vart like glad som eg
;
du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
det var like før bomba sprang
;
like etter kom gutane
;
like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
heilt
(
1
I)
Døme
sove like til klokka ni
;
fare like til byen
;
køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
gå like heim
Faste uttrykk
like fram
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
glad i same mon som
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
nøgd i same grad
han var like sæl uansett korleis resultatet vart
utan engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
ekteseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng for
ektepar
Døme
ektesenga står på kammerset
i oveført tyding: tett samarbeid, ofte politisk
Døme
hamne i politisk ekteseng
Artikkelside
klyngje
2
II
,
klynge
2
II
klyngja, klynga
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klunger
og
klengje
(
2
II)
Tyding og bruk
halde seg tett inntil noko eller nokon
;
klengje
(
2
II
, 1)
Døme
klyngje
seg til noko
;
folka klyngja seg saman
Faste uttrykk
klynge opp
avrette ved henging
klyngje opp lovbrytarar i næraste tre
Artikkelside
klump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
klamp
Tyding og bruk
mindre mengd av fast masse
;
klatt
(1)
,
klake
(
1
I
, 2)
Døme
klumpar i grauten
;
kna deigen til ein liten klump
;
lage store klumpar av snø
samanballa knyte
;
tull
(
1
I
, 4)
,
bylt
Døme
tulle handkleet til ein klump
tett oppsamling av noko
;
klyngje
(
1
I
, 1)
,
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
endene går rundt i ein klump
i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
Døme
føle ein klump i magen
;
ha ein vond klump i brystet
Faste uttrykk
få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100