Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
406
oppslagsord
påkjenning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
ákenning
(
r
) ‘påminning, refsing’
Tyding og bruk
pårøyning, belasting, byrde
Døme
saka har vore ei stor påkjenning
Artikkelside
pådrivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person, gruppe eller liknande som skundar på
eller
tvingar fram noko
Døme
Noreg er ein pådrivar i denne saka
;
ho har vore ein viktig pådrivar i dette arbeidet
Artikkelside
rettskraftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har
rettskraft
;
som er endeleg eller bindande
Døme
ein rettskraftig dom
brukt som
adverb
:
saka var rettskraftig avgjort
Artikkelside
rettssystem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heilskap av lover og rettsreglar i eit land
Døme
saka hamna i rettssystemet
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
ordo
Tyding og bruk
rekkjefølgje, plassering
Døme
namna står i alfabetisk orden
regelbunden tilstand
;
system
Døme
ha god orden i sakene sine
lovlydnad
Døme
syte for ro og orden
i
biologi
: systematisk gruppe av organismar
;
underordna
klasse
(
1
I
, 2)
og overordna
familie
(3)
Døme
ein orden femner i regelen om fleire familiar
samskipnad som følgjer faste reglar
Døme
ein geistleg orden
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
riddarorden
heidersteikn
,
dekorasjon
Døme
St. Olavs orden
Faste uttrykk
for ordens skuld
for at alt skal gå riktig for seg
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
gå i orden
bli ordna
saka gjekk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden
greitt, ok
det er i orden at du kjem på søndag
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
slutta orden
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
drill og marsj er former for slutta orden
spreidd orden
med større avstand til andre soldatar
dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
oppslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunngjering som er slått opp på ein vegg
eller liknande
;
plakat
Døme
gjere noko kjent med oppslag
brei eller godt synleg omtale i media
Døme
saka skapte store oppslag i avisene
;
få stort oppslag i pressa
byrjing, idé,
utkast
(2)
Døme
oppslag til ei ny bok
det å slå opp
;
det å avslutte ei avtale
;
oppseiing
Døme
han fekk oppslag på trulovinga frå henne
på klede:
krage
(
1
I
, 1)
,
legg
(
3
III
, 1)
oppslagsord
Artikkelside
oppstuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
upstutzig
‘som støyter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Tyding og bruk
stor merksemd
;
bråk, oppstyr, uro
Døme
det vart mykje oppstuss kring denne saka
;
dei lagde veldig oppstuss
;
eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside
opplyse
opplysa
verb
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
lyse
(
4
IV)
Tyding og bruk
gje lys
;
lyse opp
Døme
heile korridoren vart opplyst
;
gatene blir opplyste om kvelden
gje informasjon
;
gjere greie for, melde, informere, fortelje
Døme
politiet opplyste på møtet at saka er avslutta
;
opplyse om rutinane
;
foreldra er allereie opplyste om hendinga
brukt som adjektiv:
eit opplysande føredrag
gje kunnskap, gjere forståeleg
;
forklare, klarleggje, openberre
Døme
opplyse folket
;
eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
rettleie
Døme
be Gud opplyse seg
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100