Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
356
oppslagsord
glumseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
glum
(
2
II)
og
glume
(
2
II)
Tyding og bruk
glumeleg
,
glumsk
Døme
eit
glumseleg
gjel
;
ein
glumseleg
kar
;
ha eit
glumseleg
åsyn
Artikkelside
glopanne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
panne eller kar til
glør
(
1
I)
Artikkelside
handfast
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
handgripeleg
,
konkret
(
3
III
, 1)
Døme
eit handfast resultat
;
handfaste prov
;
handfast humor
om person:
myndig
(2)
,
robust
Døme
han var ein handfast kar
brukt som
adverb
gå handfast til verks
Artikkelside
kum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kum
(
me
)
Tyding og bruk
større behaldar for vatn, gjødsel
eller liknande
Døme
sauene hadde falt ned i ein kum
;
ho tømte vatnet i kummen
som etterledd i ord som
brannkum
kloakk-kum
stor skål, kar
;
kumme
(2)
som etterledd i ord som
oppvaskkum
Artikkelside
breakar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
breiˋkar
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
breake
Tyding og bruk
person som dansar
breakdans
Artikkelside
prylert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor og kraftig kar
;
lurk
(2)
,
rusk
(
1
I)
Artikkelside
pynteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sømeleg
,
skikkeleg
(1)
,
korrekt
(2)
Døme
ein
pynteleg
kar
brukt som adverb:
det gjekk pynteleg for seg
Artikkelside
rettlinja
,
rettlina
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lagar
eller
er i rett linje eller rette linjer
Døme
rettlinja
rørsle
som har klare og strenge moralske grunnsetningar
;
ærleg
,
endefram
Døme
ein
rettlinja
kar
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
resipient
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100