Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1071 oppslagsord

ufyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

    • ufyseleg mat, vêr, arbeid, prat;
    • ein ufyseleg fyr
  1. som adverb:
    • ufyseleg stygg

puljevis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

som skjer i puljar
Døme
  • puljevis oppstilling
  • brukt som adverb:
    • dei grupperte seg puljevis

påfallande

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå tysk auffallend

Tyding og bruk

påtakeleg, uvanleg, merkeleg
Døme
  • likskapen er påfallande;
  • påfallande åtferd
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg påfallande

punktvis

adjektiv

Opphav

av punkt og -vis

Tyding og bruk

som skjer punkt for punkt
Døme
  • ei punktvis opprekning
  • brukt som adverb:
    • nemne noko punktvis

pur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin purus ‘rein’

Tyding og bruk

  1. rein, ekte, ublanda
    Døme
    • purt gull;
    • pur glede;
    • av pur vondskap;
    • alt han seier er pure sanninga
  2. brukt som adverb: heilt, svært
    Døme
    • ho var pur ung

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

pære 2

adjektiv

Opphav

truleg omdanna av pur

Tyding og bruk

fullstendig, komplett
Døme
  • pære tøv
  • brukt som adverb:
    • pære dansk;
    • pære full

pynteleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein pynteleg kar
  • brukt som adverb:
    • det gjekk pynteleg for seg

dagleg

adjektiv

Opphav

norrønt dagligr

Tyding og bruk

  1. som hender eller høyrer til (mest) kvar dag
    Døme
    • vere dagleg gjest
    • brukt som adverb:
      • hende dagleg;
      • det går båt tre gonger dagleg
  2. kvardagsleg, vanleg
    Døme
    • dagleg kost;
    • stå for den daglege drifta;
    • i det daglege liv

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • til dagleg
    vanlegvis

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått