Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
bogblad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort, flatt bein i
bogen
på dyr
Artikkelside
bog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bógr
Betydning og bruk
på (slakte)dyr: øvre del av forlem
Eksempel
bruke
bogen
til stek
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
oppstrok
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
musikk
: det å føre bogen oppover
Artikkelside
pizzicato
2
II
adverb
Uttale
pitsikaˊto
Opphav
av
italiensk
pizzicare
‘knipse’
Tyding og bruk
i musikk: spela ved å kneppe på strengene på eit strykeinstrument i staden for å bruke bogen
Artikkelside
bein
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beinn
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
rak
(
3
III
, 2)
,
rett
(
3
III
, 1)
Døme
stonga er bein
;
ein bein og fin molo
;
sikte etter om det er beint
brukt som
adverb
greina står beint ut frå stomnen
;
sjå nokon beint inn i auga
brukt som
adverb
, om ytring: som går like på saka
Døme
seie beint nei
reint,
plent
Døme
ho skapte seg beint galen
lett
(2)
,
grei
(1)
,
endefram
(2)
Døme
det er ikkje så beint å få det til
Faste uttrykk
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(3)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
beint ut
utan atterhald
;
rett ut
seie noko beint ut
;
beint ut sagt
rett og slett
dette er beint ut frekt
Artikkelside
drag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
det å dra
;
tak
(
2
II
, 2)
,
rykk
(1)
,
strøk
(1)
Døme
eit drag på aksla
;
eit drag med aksla
;
gjere nokre drag med penselen
;
gjere nokre drag med bogen
lag til å arbeide
;
sving
(4)
,
dreis
(1)
Døme
ikkje ha rette draget
tiltrekking
,
dragnad
Døme
kjenne drag mot noko
;
kjenne drag mot nokon
sug
(1)
Døme
eit drag av pipa
som etterledd i ord som
andedrag
sig
(1)
,
fart
(2)
Døme
kome i draget
kald luftstraum,
trekk
(
2
II)
Døme
drag frå døra
roleg rørsle,
strøyming
(
1
I)
Døme
drag i vatnet
;
drag i lufta
som etterledd i ord som
straumdrag
linje
,
kontur
Døme
i grove
eller
store drag
som etterledd i ord som
andletsdrag
hovuddrag
side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
eit typisk drag
;
eldre drag i målet
langvoren terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høgdedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
,
rapp
(
5
V)
Døme
gje eit drag over nakken
;
få eit drag over nakken
reiskap til å dra køyretøy
eller
plog med
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
han hadde draget på gutane
i fulle drag
fullt, heilt ut
nyte i fulle drag
Artikkelside
bogne
bogna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bogna
‘bøye seg under vekta av noko’
Tyding og bruk
bli bogen, bøye seg
Døme
greinene bogna under snøtyngda
i
overført tyding
: ha flust, særs rikeleg av
Døme
bordet bogna av god mat
brukt som
adjektiv
:
eit bognande fruktfakt
i
overført tyding
: bøye seg
;
gje etter, gje seg
;
audmykje seg
Artikkelside
nisje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
truleg av
latin
nidus
‘reir’
Tyding og bruk
bogen
eller
kanta fordjuping i ein vegg
eller
mur
Døme
det stod ein omn i ein nisje i veggen
plass
eller
stilling som ei art har i
økosystemet
Døme
kvar populasjon har sin eigen økologiske nisje
del av marknad med særeigne behov
;
avgrensa kundegruppe
Døme
finne ein nisje for nye produkt
Artikkelside
løsjer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
leske
Tyding og bruk
bogen metallplate med trekkpapir til å tørke blekk med
Artikkelside
nedstrøk
,
nedstrok
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
musikk
: det å føre bogen nedover
;
motsett
oppstrøk
Artikkelside
bøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘den bøygde’
;
av
bøye
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
bøye
(
3
III)
seg
Døme
gjere ein djup bøyg
bøygd tilstand
;
bogen linje
;
boge
,
krok
Døme
setje bøyg på noko
;
vegen gjekk i bøygar og krokar
i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
Døme
Peer Gynt møtte bøygen
i
overført tyding
: ullen motstand,
hindring
,
vanske
(
1
I)
Døme
her står vi overfor ein bøyg
;
økonomien i prosjektet er den store bøygen
Artikkelside
kurve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
linea
)
curva
‘bogen (linje)'
Tyding og bruk
krum
(1)
linje
;
boge
(1)
;
sving
(2)
Døme
teikne ei kurve
;
vegen har skarpe kurver
linje som merkjer av ein utviklingsgang
eller
talverdiane frå ei matematisk likning
som etterledd i ord som
feberkurve
normalfordelingskurve
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100