Nynorskordboka
bogne
bogna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bognaå bogne | bognar | bogna | har bogna | bogn!bogna!bogne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bogna + substantiv | bogna + substantiv | den/det bogna + substantiv | bogna + substantiv | bognande |
Opphav
norrønt bogna ‘bøye seg under vekta av noko’Tyding og bruk
- bli bogen, bøye seg
Døme
- greinene bogna under snøtyngda
- i overført tyding: ha flust, særs rikeleg av
Døme
- bordet bogna av god mat
- brukt som adjektiv:
- eit bognande fruktfakt
- i overført tyding: bøye seg;gje etter, gje seg;audmykje seg