Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

rakne

verb

Opphav

av rak (2

Betydning og bruk

  1. få rift, gå opp;
    Eksempel
    • strømpen raknet
  2. i overført betydning: falle fra hverandre;
    gå i oppløsning
    Eksempel
    • samholdet rakner
Artikkelside

kløft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

  1. sted der noe kløyver seg og lager vinkel
    Eksempel
    • en kløft i treverket
  2. synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brystene
  3. bratt og langsgående fordypning i terrenget;
    Eksempel
    • elva fosset dypt nede i en kløft;
    • følge en kløft mellom fjellene;
    • en kløft i bergveggen
  4. i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
    Eksempel
    • kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
    • en kløft mellom tro og viten
  5. del av løk;
    Eksempel
    • to kløfter hvitløk
Artikkelside

klare 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klare (2

Betydning og bruk

  1. revne i skylag;
  2. åpent sted
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;
Eksempel
  • ti av grisene kreperte;
  • jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer
Artikkelside

kalv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfr

Betydning og bruk

  1. unge av storfe og visse andre drøvtyggere
    Eksempel
    • slakte en kalv;
    • både kua og kalven står i fjøset;
    • elgkua og kalven
  2. Eksempel
    • ha kalv til middag
  3. Eksempel
    • han er en kalv til å sparke fotball
  4. stykke av bre som har kalvet (2
  5. åpning til eller del av teine og ruse;
    buk (3) i not
  6. myk ved nærmest margen i trestamme;
    revne rundt eller i årring
  7. tynn line som danner kjerne i tau
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med
Artikkelside

juv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

revne i fjell, fjellkløft;
dypt gjel (2, ofte med elv i bunnen
Artikkelside

spjære

substantiv hankjønn

spjær

substantiv intetkjønn

Opphav

av spjære (2

Betydning og bruk

revne i tøy
Eksempel
  • få et spjære i buksebaken
Artikkelside

sprunge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med springe

Betydning og bruk

Artikkelside
Side 2 av 3