Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
608
oppslagsord
sine
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
sen
(
3
III)
Betydning og bruk
holde opp å gi melk
Eksempel
kua
sinet
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sinn
, i
betydning
3 (
trolig
) fra
lavtysk
Betydning og bruk
brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3.
person
entall
eller
flertall
:
Eksempel
han tok
sin
hatt og gikk
;
han forstuet beinet sitt
;
de tok pengene
sine
;
gå
sin
vei
–
vekk, bort ; se
vei
(2)
som
substantiv
:
sørge for
sine
–
dem en tar seg av, sin familie
;
ha sitt på det tørre
–
være vel forsørget; ikke kunne klandres
ved mål og tallangivelser:
veie
sine
100 kg
;
turen tok
sine
seks timer
;
ha
sine
fordeler
–
visse fordeler
i faste
forbindelser
:
Eksempel
være gutten
sin
, jenta si
–
en som er flink, vet å greie seg
brukt trykkløst etter et substantiv
eller
pronomen:
Eksempel
hvem
sin
hatt er det?
det er far
sin
;
jeg kjenner godt Rud
sine
–
familien Rud
Faste uttrykk
få sitt
det som faller på en, det en fortjener
gjøre sitt
det som faller på en; bidra, medvirke
gå hver til sitt
hjem, til sitt arbeid
eller lignende
i sin tid
en gang (i fortiden)
ta si tid
ta lang tid
til sine tider
av og til
Artikkelside
relasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
, fra
latin
;
samme opprinnelse som
referere
Betydning og bruk
forhold mellom to eller flere parter
Eksempel
avdekke vold i nære relasjoner
;
en lærer som bygger gode relasjoner til elevene sine
samsvar mellom ulike faktorer
;
forbindelse, sammenheng
Eksempel
relasjonen mellom kunst og politikk
Faste uttrykk
i relasjon til
sammenlignet med
;
tatt i betraktning
;
i forhold til
Artikkelside
det store gross/grosset
Betydning og bruk
storparten, størstedelen
;
de fleste
;
Se:
gross
Eksempel
det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene
;
vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser
;
det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien
Artikkelside
gross
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
(
le
)
gros
,
substantivisk
av
gros
‘stor, tykk’
;
av
latin
grossus
‘stor, tykk’
Betydning og bruk
stor mengde, flertall
Eksempel
klassisk musikk drukner i grosset av medier
;
hun overgår grosset av andre forfattere i språklige ferdigheter
Faste uttrykk
det store gross/grosset
storparten, størstedelen
;
de fleste
det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene
;
vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser
;
det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien
Artikkelside
grunnvoll
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fast underlag som et bygg hviler på
;
fundament
(1)
i overført betydning: grunnlag, utgangspunkt, forutsetning
Eksempel
de politiske partiene er deler av grunnvollen i et demokrati
;
dopingskandalen har rystet idretten i sine grunnvoller
Artikkelside
grunnfast
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke kan flyttes
;
på fast grunn
Eksempel
grunnfaste vindmøller på havet
som ikke lar seg påvirke eller forandre
;
urokkelig
,
grunnfestet
Eksempel
hun er grunnfast i sine prinsipper
Artikkelside
grobunn
,
grobotn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jord eller bunn med gode forhold for at noe skal gro
i overført betydning: grunnlag, mulighet eller vilkår for vekst
Eksempel
finne
grobunn
for ideene sine
;
det var ingen
grobunn
for bevegelsen her i landet
;
uttalelsen gav
grobunn
for spekulasjoner
Artikkelside
glimre
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
glime
(
2
II)
Betydning og bruk
skinne sterkt og flimrende
utmerke seg
;
briljere, imponere
Eksempel
glimre
i selskapslivet
;
glimre
med kunnskapene sine
Faste uttrykk
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre
;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
glimre med sitt fravær
utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside
glemme
2
II
,
glømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gleyma
, av
glaumr
‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'
Betydning og bruk
ikke huske
;
tape av minne
Eksempel
jeg har glemt hva han heter
;
glemme
tid og sted
;
glemme
morsmålet sitt
;
jeg
glemmer
det aldri
;
har du glemt meg?
det skal jeg aldri
glemme
deg for
legge igjen ved et uhell
Eksempel
glemme
boka hjemme
;
jeg glemte lommeboka på butikken
ikke gjøre
;
forsømme, unnlate
Eksempel
glemme
pliktene sine
;
glemme
å slokke lyset
ikke bry seg om eller ta hensyn til
;
ikke tenke på
Eksempel
glemme
gammel urett
;
glem det!
det kan du bare
glemme
;
du glemmer hvem du snakker med
Faste uttrykk
glemme seg selv
gjøre noe uten å tenke på egen fordel
;
være uselvisk
glemme seg
gjøre noe uten å tenke seg om
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 61
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100