Bokmålsordboka
gross 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gross | grosset | gross | grossagrossene |
Opphav
fransk (le) gros, substantivisk av gros; latin grossus ‘stor, tykk’Betydning og bruk
Eksempel
- det store gross – storparten, massen