Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

uvedkommende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vedkommer, betydningsløs, uvesentlig
    Eksempel
    • noe som er saken uvedkommende;
    • trekke uvedkommende emner inn i ordskiftet
  2. bare om person: som ikke har lov eller rett til
    Eksempel
    • uvedkommende personer
    • som substantiv:
      • adgang forbudt for uvedkommende
Artikkelside

tredjemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er nummer tre i en rekkefølge
    Eksempel
    • bli tredjemann i en konkurranse
  2. person som står utenfor et forhold mellom to;
    uvedkommende person;
    Eksempel
    • saken gjelder bare oss to – den angår ikke tredjemann
Artikkelside

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, fra latin codex; jamfør kodeks

Betydning og bruk

  1. (fortegnelse over) ord, bokstavkombinasjoner, tall eller andre symboler som brukes i skriftlige og muntlige meddelelser for å gjøre innholdet uforståelig for uvedkommende, for å spare plass eller for å få et standardisert, lettkjennelig informasjonssystem
    Eksempel
    • i Forsvaret sendes ofte meldinger i kode;
    • kjenne koden;
    • varer prises nå mer og mer med kode;
    • klær skal ha kode for vask
  2. tallkombinasjon som noe må innstilles på for å kunne åpnes eller gi tilgang
    Eksempel
    • koden til bankkortet;
    • koden til mobiltelefonen;
    • kjenne koden til safen
  3. sett av entydige regler for den måten data blir representert ved tegnene i et tegnsett
    Eksempel
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i et dataprogram som definerer hva programmet skal gjøre
  5. sett av uskrevne regler for oppførsel og sosial omgang
    Eksempel
    • ikke skjønne kodene for sosialt samvær

Faste uttrykk

  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv:
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede
Artikkelside

informasjonssikkerhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

system for å sikre at (analog og digital) informasjon ikke går tapt eller blir tilgjengelig for uvedkommende
Eksempel
  • etaten skal ivareta personvern og informasjonssikkerhet
Artikkelside

impertinent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra senlatin impertinens ‘som ikke hører til, uvedkommende’

Betydning og bruk

frekk, nesevis, uforskammet
Artikkelside

fremmedelement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

element som ikke hører til der det er;
uvedkommende del
Eksempel
  • bygget er et fremmedelement i bybildet
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

vedkomande 1, vedkommande 1

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • for nokons/nokos vedkomande
    med omsyn til nokon eller noko;
    for den det gjeld
    • for mitt vedkomande er konfliktane eit avslutta kapittel;
    • for Noregs vedkomande
Artikkelside

vedkomande 2, vedkommande 2

adjektiv

Opphav

presens partisipp av vedkome

Tyding og bruk

som det er tale om;
som noko kjem ved;
som har med noko å gjere
Døme
  • ta opp saka med vedkomande kontor
  • brukt som substantiv:
    • vende seg til rette vedkomande
Artikkelside

vedkome, vedkomme

vedkoma, vedkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ha relevans for;
ha verknad for;
gjelde, interessere;
Døme
  • ei sak som vedkjem kommunen;
  • dette vedkjem ikkje deg!
Artikkelside

stakkarsleggjere

stakkarsleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

framstille nokon som ein stakkarsleg og ynkeleg person, slik at ein får medynk med vedkomande;
(berre) sjå nokon som eit offer
Døme
  • media stakkarsleggjer einslege;
  • han stakkarsleggjorde seg sjølv
Artikkelside

hels

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • vere på hels med
    kjenne så godt at ein helsar når ein møter vedkomande;
    jamfør vere på nikk med
    • ho er på hels med berre éin nabo
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    • som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    • som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

havresekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk fylt med havrekorn

Faste uttrykk

  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

for nokons/nokos vedkomande

Tyding og bruk

med omsyn til nokon eller noko;
for den det gjeld;
Døme
  • for mitt vedkomande er konfliktane eit avslutta kapittel;
  • for Noregs vedkomande
Artikkelside
Side 1 av 3