Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
rugle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rugla
‘forstyrre’
Betydning og bruk
ligge, stå
eller
gå ustøtt
;
vakle
Artikkelside
rugle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
liten bulk eller hump
;
ujevnhet
Eksempel
glasset var fullt av
rugler
Artikkelside
ruglete
2
II
,
ruglet
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
ustø, vaklende
Eksempel
en
ruglete
stol
ustabil, omskiftelig
Eksempel
et ruglete aksjemarked
Artikkelside
rugl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
vakle
(1)
;
rystelse
fellesbetegnelse for en gruppe forkalkede, knudrete
rødalger
Artikkelside
rukkel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
rugge
og
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er falleferdig
;
skrap
(2)
Eksempel
riv hele
rukkelet!
Artikkelside
ruglete
1
I
,
ruglet
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rugle
(
1
I)
Betydning og bruk
ujevn
(1)
Eksempel
ruglete
is
;
ruglete
skrift
;
en ruglete vintervei
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
rugle
2
II
rugla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rugla
‘skiple, uroe’
Tyding og bruk
liggje, stå
eller
gå ustøtt
Artikkelside
rugle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rugle
(
2
II)
;
kanskje
samanheng
med
rukke
(
1
I)
Tyding og bruk
liten bulk eller hump
;
ujamt punkt
Døme
glaset har mange rugler
Artikkelside
vagle
2
II
vagla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
refleksivt
: setje seg på ein vagl
Døme
hønsa vagla seg for natta
stå, sitje ustøtt
;
rugle
(
2
II)
Artikkelside
rugl
,
ruggel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rugle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
vakle
(1)
;
ustøe
samnemning for ei gruppe forkalka, knudrete
raudalgar
Artikkelside
rukl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rugge
;
rugle
(
1
I)
og
rukke
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er falleferdig
eller
lase
;
skrap
(2)
Døme
riv heile ruklet!
Artikkelside
ruglete
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rugle
(
1
I)
Tyding og bruk
ujamn
(1)
Døme
ruglete
is
;
ruglete furulegger
;
ruglete
skrift
Artikkelside
ruglete
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rugle
(
2
II)
Tyding og bruk
ustø, vaklande
Døme
ein
ruglete
stol
ustabil, omskifteleg
Døme
ein ruglete aksjemarknad
Artikkelside