Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

rugl, ruggel

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit ruggelruggeletruggelrugla
eit ruglrugletrugl

Opphav

av rugle (2

Tyding og bruk

  1. det å vakle (1)
  2. samnemning for ei gruppe forkalka, knudrete raudalgar