Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
137 treff
Bokmålsordboka
70
oppslagsord
toge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå (høytidelig) i flokk
Eksempel
bryllupsgjestene
toget
ut av kirken
;
alle sammen
toget
ovenpå
reise med tog, ta toget
Artikkelside
tog
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
toch
,
genitiv
toges
‘ferd’,
egentlig
‘det å dra, trekke’,
betydning
2 fra
tysk
Zug
Betydning og bruk
følge av personer som går
eller
reiser i en bestemt hensikt
Eksempel
studentene gikk i
tog
til Stortinget
;
demonstrasjons
tog
, kors
tog
, sørge
tog
, triumf
tog
framkomstmiddel
Eksempel
ta
toget
;
når går
toget
ditt?
toget
til Trondheim blir satt opp i spor fire
;
ekstra
tog
, lokal
tog
, somle
tog
i overført betydning
:
det går flere
tog
–
det kommer flere sjanser
;
toget
har gått
–
det er for sent
Artikkelside
sen
3
III
,
sein
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seinn
Betydning og bruk
som tar lang tid
;
langsom
(2)
,
treg
(1)
Eksempel
sene bevegelser
;
et
sent
arbeid
brukt som adverb:
hun går sent ned bakken
;
utviklingen går sent
som lar vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
Eksempel
være en halv time for
sen
;
potetene er
sene
i år
;
toget er sent
brukt som adverb:
hun kommer ofte for sent til avtaler
;
han står aldri opp sent
som krever lang voksetid
Eksempel
en type sene jordbær
;
sene poteter
som skjer etter noe annet i tid
;
som skjer mot slutten av en periode
Eksempel
sene kvelder
;
sen steinalder
brukt som adverb:
sent på ettermiddagen
brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt
;
som har skjedd nylig
Eksempel
de senere ukene har temperaturen bedret seg
;
de senere filmene hans er de beste
brukt som adverb:
senere i dag
;
fem uker senere
;
han kom senere enn vi planla
brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke
;
sist
Eksempel
de seneste årene har utviklingen stagnert
;
har du lest den seneste boka hans?
brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt
;
med siste frist
Eksempel
svaret må være inne senest fredag
;
resultatene kommer senest i morgen
Faste uttrykk
før eller senere
på et eller annet tidspunkt
;
før eller siden
før eller senere må det gå bra
ikke være sen om
være snar eller rask til
hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
noe en sent vil glemme
noe en aldri kommer til å glemme
denne ferien var noe jeg sent vil glemme
;
en togtur de sent vil glemme
sen i vendingen
som reagerer eller beveger seg langsomt
;
treg
(1)
spilleren er for sen i vendingen
;
hun var ikke sen i vendingen
sent og tidlig
til stadighet
;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for en gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med en gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på en gang
samtidig
på gang
i emning
noe var på gang
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
i gang
Betydning og bruk
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
;
Se:
gang
Eksempel
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
Artikkelside
få opp dampen
Betydning og bruk
sette opp farten
;
øke innsatsen eller forbedre prestasjonene
;
Se:
damp
Eksempel
toget fikk opp dampen etter noen kilometer
;
de fikk opp dampen halvveis i kampen
;
få opp dampen etter en dårlig start
Artikkelside
bremse opp
Betydning og bruk
stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
;
Se:
bremse
Eksempel
togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen
;
veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside
ta med
Betydning og bruk
Se:
ta
føre med seg
;
la få være med
Eksempel
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
Eksempel
vi tar med oss alt det positive
Artikkelside
soveplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plass eller seng der en kan sove
Eksempel
bestille soveplass på toget
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
strigråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid
;
vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
tog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
toch
,
genitiv
toges
, ‘ferd’,
eigenleg
‘det å dra, trekkje’
;
i
tyding
2 frå
tysk
Zug
Tyding og bruk
det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål)
;
ferd
(1)
;
rekkje av noko som dreg i ei viss retning;
jamfør
vogntog
(2)
òg i sms som
inntog
krosstog
triumftog
følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
Døme
gå, marsjere i tog
òg i sms som
demonstrasjonstog
fakkeltog
syttandemaitog
jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
Døme
når går toget?
ta toget
;
det går fleire tog
–
òg overf: det kjem fleire sjansar
òg i sms som
lokaltog
godstog
jernbanetog
lastebil
eller
trekkvogn med ein
eller
fleire tilhengjarar;
jamfør
vogntog
(1)
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
fart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vart
,
samanheng
med
fare
(
2
II)
;
same opphav som
ferd
Tyding og bruk
hastigheit noko eller nokon flyttar seg i
;
hurtigheit
Døme
farten på bilen
;
farten aukar
;
ha god fart
;
setje opp farten
det at noko eller nokon er i rørsle
;
gang
Døme
toget er i fart
;
ta fart og hoppe
;
eg er i farten!
ferdsel, reise, tur, trafikk
som etterledd i ord som
fraktfart
gjennomfart
langfart
luftfart
skipsfart
høgt tempo
;
fres, driv, hast, liv
Døme
få fart på noko
;
ei jente med fart i
;
ikkje kunne svare i farten
;
ho kom seg ut i ein viss fart
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
i full fart
fort
;
hurtig
bilen kom i full fart
;
gjere noko i full fart
stå på farten
skulle til å fare
vere på farten
vere på reise
når du er på farten, er lydbok flott
vere i aktivitet
han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside
spore
3
III
spora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spora
;
jamfør
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
sparke opp jorda
;
lage djupe
spor
(
1
I
, 1)
Døme
hestane har spora opp marka
følgje spor
Døme
spore ulven på snø
;
spore slekta si 200 år attende
;
årsaka til vanskane kan sporast langt attende
bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
Døme
spore ei postsending
;
dei spora mobiltelefonen til den sakna
merke
(
2
II
, 2)
Døme
det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
spore av
gå av
sporet
(
1
I)
toget har spora av
kome over på noko heilt anna
diskusjonen spora av
spore opp
leite etter og finne
;
oppspore
Artikkelside
neste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast følgjande
;
nærmaste i rekkja
Døme
toget stoppar ikkje på neste stasjon
;
eg ser fram til neste gong vi møtest
;
vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside
tene til
Tyding og bruk
Sjå:
tene
gjere nytte som
;
fungere som
Døme
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
Døme
kva skal det heile tene til?
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
få pengar for utført arbeid
Døme
tene pengar sjølv
;
ho tener gode pengar
;
tene 500 000 kr i året
vere tilsett hos
;
ha stilling
Døme
tene som hushjelp
;
han hadde tent familien i mange år
stille seg
eller
stå til rådvelde for
;
vie seg til
Døme
tene fedrelandet
;
tene Herren
;
tene ei god sak
vere til hensikt for
;
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
;
organisasjonen tener sosiale føremål
Faste uttrykk
sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor
avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
ha økonomisk utbyte av
butikken tente på å utvide vareutvalet
ha føremon av
dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme
;
steinar tener som stolar
tene til
gjere nytte som
;
fungere som
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald
;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar deltakar fekk diplom
;
to eple på kvar
;
dei fekk kvart sitt eple
;
la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år reiser ho til utlandet
;
kvar sjette månad vaskar eg vindu
;
kvar einaste deltakar har betalt
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
soveplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plass eller seng der ein kan sove
Døme
bestille soveplass på toget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100