Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
138 результатів
Словник букмола
63
oppslagsord
strebe
дієслово
Показати відмінювання
Походження
fra
tysk
Значення та вживання
arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe
;
trakte etter
Приклад
strebe
etter ære og berømmelse
;
strebe
mot de store høyder
heve seg
;
rage
(
1
I
, 1)
Приклад
skyskrapere som
streber
mot himmelen
Сторінка статті
stå
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Значення та вживання
være i oppreist stilling
Приклад
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Приклад
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Приклад
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Приклад
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Приклад
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
(
1
I)
Приклад
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Приклад
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Фіксовані вирази
som en står og går
i hverdagsklær
;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til
;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg
;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
ha ansvaret for
elevene på tredje trinn står for underholdningen
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
presentere seg på en viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være
;
virke
(
2
II
, 5)
dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et
forhold
(3)
til
de har stått i med hverandre lenge nå
;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra
eller
være uenig med
;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt
eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til
;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Сторінка статті
aspirere
дієслово
Показати відмінювання
Вимова
aspireˊre
Походження
fra
latin
‘puste til noe’, av
ad
‘til’ og
spirare
‘puste, ånde’
Значення та вживання
strebe
(etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
Приклад
aspirerende forfatter
;
å aspirere mot det profesjonelle
uttale en
språklyd
med en tydelig pustelyd
Приклад
p, t og k er aspirerte lyder i norsk
Фіксовані вирази
aspirere til
sikte mot, ønske seg, være kandidat til
aspirere til en stilling i administrasjonen
Сторінка статті
tilstrebe
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
strebe
(1)
etter
;
prøve å virkeliggjøre
Приклад
regimet
tilstreber
en demokratisk valgordning
Сторінка статті
strebing
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
strebe
Значення та вживання
det å arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe
Приклад
strebing etter sjefsstillinger
Сторінка статті
streber
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
strebe
Значення та вживання
ærgjerrig (og hensynsløs) person
;
karrierejeger
Сторінка статті
streben
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
av
strebe
Значення та вживання
det å arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe
;
strebing
Приклад
en
streben
etter makt og ære
Сторінка статті
studere
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
studera
,
av
latin
studere
‘strebe etter, beflitte seg på noe’
;
jamfør
studium
Значення та вживання
utdanne seg ved universitet
eller
høyskole
Приклад
studere
ved Universitetet i Bergen
;
studere
til lege
;
studere
filologi
brukt som adjektiv:
studerende
ungdom
sette seg inn i
;
granske
Приклад
han har studert forholdene i landet grundig
betrakte nøye
Приклад
studere noen fra topp til tå
grunne, spekulere
Приклад
stå og
studere
på noe
;
jeg
studerer
på om vi skal slå til
Сторінка статті
etterstrebe
дієслово
Показати відмінювання
Походження
fra
tysk
Значення та вживання
strebe
etter å få tak i
Приклад
jegerne etterstrebet det gjeve byttet
brukt som
adjektiv
:
ettertraktet
Приклад
en
etterstrebet
stilling
søke å få i stand
Приклад
etterstrebe
ro og orden
;
vi må etterstrebe større mangfold i organisasjonen
Сторінка статті
fremadstrebende
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som prøver å komme seg fram i stilling, anseelse
eller lignende
;
jamfør
strebe
Приклад
en
fremadstrebende
ung skuespiller
Сторінка статті
Словник нюношка
75
oppslagsord
streve
streva
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
Значення та вживання
arbeide hardt
;
slite
Приклад
dei strevde og sleit heile livet
;
streve lenge med å få bilen i gang
arbeide for å oppnå
;
anstrengje seg
Приклад
dei strever etter betre resultat
stø (på skrå frå sida)
Приклад
setje på ei skorde til å streve imot
Сторінка статті
slå
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
slá
Значення та вживання
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Приклад
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Приклад
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Приклад
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Приклад
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Приклад
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Приклад
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Приклад
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Приклад
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Приклад
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Приклад
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Приклад
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Приклад
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Приклад
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Приклад
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Приклад
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Приклад
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Фіксовані вирази
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Сторінка статті
slåst
дієслово
Показати відмінювання
Походження
opphavleg passiv av
slå
(
2
II)
, med tyding ‘slå kvarandre’
Значення та вживання
slå og sparke kvarandre
;
vere i slagsmål
;
dragast
(3)
,
takast
(2)
Приклад
dei slåst så blodet renn
vere med i eller føre krig
Приклад
amerikanske soldatar slost i Vietnam
konkurrere om noko
;
kappast
Приклад
hundane slost om maten
arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Приклад
dei har
slåst
mot overmakta heile livet
streve hardt for å klare seg
;
slite
(
2
II
, 4)
Приклад
slåst
med ein sjukdom
Сторінка статті
jage
jaga
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Значення та вживання
vere på jakt etter
;
forfølgje
Приклад
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Приклад
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Приклад
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Приклад
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Приклад
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Фіксовані вирази
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Сторінка статті
trave
3
III
trava
дієслово
Показати відмінювання
Походження
kanskje
samanheng
med
fransk
travailler
‘arbeide’
Значення та вживання
arbeide hardt
;
streve
Приклад
trave på garden
Сторінка статті
traske
traska
дієслово
Показати відмінювання
Походження
samanheng
med
trø
(
3
III)
Значення та вживання
gå seint
;
tusle
(
2
II
, 1)
Приклад
gå og traske i søla
;
traske rundt i byen
;
traske seg ein tur
streve med noko
Приклад
traske seg ut
Сторінка статті
stange seg
Значення та вживання
Sjå:
stange
om båt:
stampe
(
2
II
, 4)
i motvind, is
;
støyte
(2)
, dunke
Приклад
båten stanga seg gjennom isen
streve for å kome seg fram
Приклад
bilkøen stanga seg fram
;
dei stanga seg gjennom folkemengda
Сторінка статті
stange
stanga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stanga
Значення та вживання
støyte eller renne skallen eller horna mot noko
;
skalle
(
3
III)
Приклад
geitene stanga kvarandre
;
ho stanga hovudet i dørkarmen
;
han stanga ballen i målet
i
overført tyding
: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
Приклад
køen stod og stanga
;
stange mot lover og paragrafar
Фіксовані вирази
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
stange seg
om båt:
stampe
(
2
II
, 4)
i motvind, is
;
støyte
(2)
, dunke
båten stanga seg gjennom isen
streve for å kome seg fram
bilkøen stanga seg fram
;
dei stanga seg gjennom folkemengda
Сторінка статті
tandle
tandla
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
tanne
Значення та вживання
tyggje
(
2
II)
,
gnage
;
streve
Приклад
få noko å tandle på
Сторінка статті
trengje
,
trenge
2
II
trengja, trenga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þrøngva, þrøngja
;
jamfør
trenge
(
1
I)
Значення та вживання
presse, trykke
Приклад
trengje
på for å kome fram
;
trengje seg saman kring nokon
;
ho trengjer seg fram
;
dei har trengd seg inn
;
folk trengde seg ut gjennom døra
i overført tyding: streve med å kome fram til noko
Приклад
ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka
Фіксовані вирази
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
trengje seg innpå nokon
vere
innpåsliten
han ville ikkje trengje seg innpå henne
trengje unna
drive unna
;
konkurrere ut
engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda
Сторінка статті
Попередня сторінка
Сторінка 1 з 8
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100