Bokmålsordboka
etterstrebe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterstrebe | etterstreber | etterstreba | har etterstreba | etterstreb! |
| etterstrebet | har etterstrebet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterstreba + substantiv | etterstreba + substantiv | den/det etterstreba + substantiv | etterstreba + substantiv | etterstrebende |
| etterstrebet + substantiv | etterstrebet + substantiv | den/det etterstrebede + substantiv | etterstrebede + substantiv | |
| den/det etterstrebete + substantiv | etterstrebete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- strebe etter å få tak i
Eksempel
- jegerne etterstrebet det gjeve byttet
- brukt som adjektiv: ettertraktet
Eksempel
- en etterstrebet stilling
- søke å få i stand
Eksempel
- etterstrebe ro og orden;
- vi må etterstrebe større mangfold i organisasjonen