Nynorskordboka
stange
stanga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stangaå stange | stangar | stanga | har stanga | stang!stanga!stange! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stanga + substantiv | stanga + substantiv | den/det stanga + substantiv | stanga + substantiv | stangande |
Opphav
norrønt stanga; kanskje av stongTyding og bruk
- støyte, renne skallen eller horna mot noko
- geitene stanga kvarandre;
- stange hovudet i, mot dørkarmen;
- bli stanga forderva;
- stange horna av seg – rase ut
- båten stanga seg gjennom isen
- i overført tyding:
- bilkøen stanga seg fram;
- stange hovudet mot lover og paragrafar