Bokmålsordboka
trakte 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trakte | trakter | trakta | har trakta | trakt! |
| traktet | har traktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trakta + substantiv | trakta + substantiv | den/det trakta + substantiv | trakta + substantiv | traktende |
| traktet + substantiv | traktet + substantiv | den/det traktede + substantiv | traktede + substantiv | |
| den/det traktete + substantiv | traktete + substantiv | |||
Opphav
lavtysk trachten; samme opprinnelse som traktereFaste uttrykk
- trakte etterlengte etter;
ønske seg