Nynorskordboka
knuse
knusa
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å knusaå knuse | knuser | knuste | har knust | knus! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| knust + іменник | knust + іменник | den/det knuste + іменник | knuste + іменник | knusande |
Походження
jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’Значення та вживання
- slå eller klemme fast masse til mindre delar
Приклад
- bli knust under noko;
- knuse eit glas
- øydeleggje, slå ned;jamfør knusande
Приклад
- knuse eit opprør;
- vere knust av sorg;
- eg skal knuse deg!
- bli knust
Приклад
- han kasta stein på vindauget, så glaset knuste