Nynorskordboka
trenge 1
trenga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trengaå trenge | treng | trong | har trunge | treng! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trungen + substantiv | trunge + substantiv | den/det trungne + substantiv | trungne + substantiv | trengande |
Opphav
frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong (II,1), klemme, tvinge’Tyding og bruk
ha bruk for, ikkje kunne vere forutan, kjenne trong til;
Døme
- ho treng mat;
- dei trong hjelp;
- du treng ikkje (å) gjere meir no
Faste uttrykk
- trenge omha bruk for
- trenge tilha bruk for hjelp (av nokon)