Bokmålsordboka
eksistere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å eksistere | eksisterer | eksisterte | har eksistert | eksister! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| eksistert + іменник | eksistert + іменник | den/det eksisterte + іменник | eksisterte + іменник | eksisterende |
Походження
fra latin ‘tre ut, fram’Значення та вживання
- være til, finnes;
Приклад
- det eksisterer to ulike varianter;
- tror du at det eksisterer liv på andre planeter?
- et slikt menneske eksisterer ikke
- brukt som adjektiv
- utdanningen skal bygge på eksisterende fag;
- forandringer i de eksisterende bussrutene
- holde seg i live
Приклад
- ingen kan eksistere på en slik lønn;
- eksistere, men ikke leve