Bokmålsordboka
vanlig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| vanlig | vanlig | vanlige | vanlige |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| vanligere | vanligst | vanligste |
Походження
norrønt vanaligr; av vaneЗначення та вживання
- som ofte skjer eller forekommer
Приклад
- sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
- det er blitt et vanligere syn de siste årene
- som er mest brukt eller oftest fins;
Приклад
- vanlige folk;
- vanlig bjørk;
- de var kledd i vanlige klær;
- jeg har det vanligste navnet i Norge
- brukt som adverb:
- det er vanlig travelt for tiden;
- det var som vanlig helt fullt
- som er etter vanen eller sedvanen
Приклад
- vi kjørte den vanlige veien;
- jeg gikk hjem til vanlig tid;
- du må vise vanlig folkeskikk
Фіксовані вирази
- til vanligsom i de fleste tilfeller;
vanligvis- til vanlig stod hun tidlig opp
- vanlig flertallmer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
alminnelig flertall