Nynorskordboka
traske
traska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å traskaå traske | traskar | traska | har traska | trask!traska!traske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| traska + substantiv | traska + substantiv | den/det traska + substantiv | traska + substantiv | traskande |
Opphav
samanheng med trø (3Tyding og bruk
- gå seint;
Døme
- gå og traske i søla;
- traske rundt i byen;
- traske seg ein tur
- streve med noko
Døme
- traske seg ut