Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. kortvarig elektrisk strøm
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort;
    stenge (noen) ute
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
Artikkelside

være i støtet

Betydning og bruk

være i slag;
Se: støt
Artikkelside

elektrisk fisk

Betydning og bruk

fisk som kan gi elektrisk støt;
Artikkelside

elektrisk stol

Betydning og bruk

apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt;
Artikkelside

hurten

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

Artikkelside

spark 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av sparke

Betydning og bruk

sparkende bevegelse;
støt eller spenn med fot
Eksempel
  • få et spark i baken

Faste uttrykk

  • komme med et spark til
    rakke ned på eller være spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke direkte videre
      • ta ballen på sparket
    • prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
      • hen tok utfordringen på sparket
Artikkelside

sette inn støtet

Betydning og bruk

satse fullt og helt;
Eksempel
  • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
Artikkelside

gi støtet til

Betydning og bruk

være utløsende årsak til;
gi startsignal til;
Se: støt
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

oppstopparnase

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk opstopper ‘støt, neveslag’

Tyding og bruk

nase der tippen peikar oppetter
Artikkelside

nykke 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk eller lågtysk ‘ondskap, plutseleg støt’

Tyding og bruk

forskrudd idé;
Døme
  • vere full av nykker
Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Artikkelside

støtte 1, stytte

substantiv hokjønn

Opphav

av støtte (3

Tyding og bruk

  2. Døme
    • reise ei støtte til minne om noko(n);
    • stiv som ei støtte – heilt urørleg
  3. Døme
    • vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine;
    • vere ei moralsk støtte
Artikkelside

spytte

spytta

verb

Opphav

norrønt spýta

Tyding og bruk

  1. sende spytt ut av munnen
    Døme
    • hoste, harke og spytte
  2. sende noko anna enn spytt ut av munnen
    Døme
    • spytte blod

Faste uttrykk

  • ikkje spytte i glaset
    gjerne vilje drikke alkohol
  • spytte etter
    vise forakt for med spytting
    • folk spytta etter henne på gata
  • spytte i
    bidra med (pengar)
    • kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
  • spytte i børsa
    gje eit bidrag;
    spytte i kassa
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på
  • spytte ut
    snakke ut
Artikkelside

spytte i

Tyding og bruk

bidra med (pengar);
Sjå: spytte
Døme
  • kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
Artikkelside

whig

substantiv hankjønn

Uttale

vigg

Opphav

engelsk forkorting av whiggamore, skotsk whiggamaire, kanskje av whig ‘drive (hardt) fram’ og mare ‘hest’ utnamn på skotsk presbyterianar på 1600-talet

Tyding og bruk

  1. frå slutten på 1600-talet medlem av det eine store parlamentspartiet i Storbritannia, som på 1800-talet vart til det liberale partiet;
    jamfør tory
  2. person som i den amerikanske revolusjonen støtta krigen mot Storbritannia
  3. i USA: (medlem av eit) politisk parti på 1800-talet (1834–1855), skipa i opposisjon til det demokratiske partiet og etterfølgt av det republikanske partiet
Artikkelside

farmarlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk farm team

Tyding og bruk

i idrett: lag i lågare divisjon som blir støtta av eit elitelag, og der unge spelarar kan utvikle seg og kome med på elitelaget
Artikkelside
Side 1 av 9