Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
slarke
verb
Vis bøyning
Opphav
egentlig
‘gå og slenge’
Betydning og bruk
sitte løst, slenge
Eksempel
støvlene
slarket
;
bakhjulet
slarker
gå subbende
Eksempel
slarke
omkring
Artikkelside
rikle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vri
(
2
II
, 1)
,
lee
Eksempel
rikle med dørklinken
være ustø, rugge på seg
;
sitte løst, slarke
Eksempel
øksa
rikler
i skaftet
Artikkelside
larv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
slarv
(
1
I)
og
slarke
Betydning og bruk
udugelig kar
;
stakkar
(1)
dårlig, upålitelig kar
;
kjeltring
Artikkelside
slarve
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
slarke
Betydning og bruk
arbeide skjødesløst, slurve
Eksempel
slarve
vekk
–
somle bort
sladre
Eksempel
folk
slarver
så mye
Artikkelside
slark
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å slarke
Eksempel
slark
i et hjullager
dødgang
Eksempel
slark
på rattet
Artikkelside
slark
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slarke
Betydning og bruk
doven fyr, slamp
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
slarke
slarka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slarve
Tyding og bruk
henge, sitje laust
;
slenge
(
1
I
, 1)
Døme
skoa slarka
;
kjerrehjula slarka i navet
gå gjerandslaus
;
drive
(
3
III
, 8)
,
slenge
(
1
I)
gå tungt og bråkande
;
subbe
(
2
II)
Døme
slarke seg i veg
;
gå og slarke omkring
Artikkelside
rikle
rikla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vrikke
og
rikke
Tyding og bruk
vri
(
2
II
, 1)
,
vrikke
(1)
,
rigle
(
1
I
, 2)
Døme
rikle med dørklinka
vere ustø, rugge på seg
;
sitje laust, slarke
Døme
det rikla i stolføtene
Artikkelside
larke
2
II
larka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
larve
(
3
III)
og
slarke
Tyding og bruk
liggje
eller
henge laust
;
slarke
(1)
Døme
grinda larkar
gå seint og tregt
Døme
larke etter vegen
;
gå og larke
Artikkelside
lakre
lakra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
lake
(
3
III)
Tyding og bruk
vere lealaus
Døme
stolen lakrar
slarke
,
kippe
(
2
II)
Døme
eine skoen lakrar
Artikkelside
geivle
geivla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geifla
;
samanheng
med
geipe
(
2
II)
Tyding og bruk
tyggje tungt og seint
;
gomle
skravle
(
2
II)
;
fjase
(1)
,
spase
om reiskap: forskyve seg
;
slarke
(1)
Artikkelside
slarre
slarra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sla
(
2
II)
med
innverknad
frå ord som
slarke
og
slarve
Tyding og bruk
gli
eller
bli dregen bortetter med veikt klakkande bråk
reike, slenge ikring
Artikkelside
slarpe
slarpa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slarke
Tyding og bruk
slå med noko mjukt og vått
;
daske
(
1
I)
,
klaske
Døme
han slarpa til henne med vaskefilla
kline
,
smørje
(
2
II)
;
subbe
(
2
II)
;
spille
(
2
II)
Døme
gå og slarpe i søla
Artikkelside
slark
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å slarke (
særleg
1)
slark i eit hjullager
daudgang
slark i rattet
Artikkelside
slark
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slarke
Tyding og bruk
doven fyr, dagdrivar, lating
Artikkelside