Bokmålsordboka
dødgang, daudgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en daudgang | daudgangen | daudganger | daudgangene |
| en dødgang | dødgangen | dødganger | dødgangene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en daudgang | daudgangen | daudganger | daudgangene |
| en dødgang | dødgangen | dødganger | dødgangene |