Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

reflektert

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av refleksjon (2);
som er gjennomtenkt
Eksempel
  • en reflektert debatt;
  • hun er kjent som en reflektert politiker;
  • han har et reflektert forhold til egne grenser

reflektere

verb

Opphav

fra latin ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølger)
    Eksempel
    • reflektere solstråler
  2. i overført betydning: være et uttrykk for;
    Eksempel
    • uttalelsen reflekterer ikke den faktiske holdningen hans
  3. tenke over;
    jamfør reflektert
    Eksempel
    • reflektere over utviklingen

indirekte belysning

Betydning og bruk

lys som blir reflektert;

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    • i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn

fade, feide 3

verb

Uttale

feide

Opphav

fra engelsk ‘falme, visne bort’

Betydning og bruk

  1. bli eller få til å bli gradvis svakere og så helt borte;
    Eksempel
    • lyset fader langsomt bort;
    • DJ-en fadet låten
  2. om lyd fra fjerntliggende radiostasjon: forandre styrke og bli forvrengt på grunn av uro i den øvre atmosfæren der radiobølgene blir reflektert

Faste uttrykk

  • fade inn
    bli eller få til å bli gradvis sterkere
    • musikken fader inn
  • fade ut
    • gradvis dempe eller bli dempet
      • fade ut en låt i det den neste tar over
    • miste interessen eller oppmerksomheten
      • foredraget var så kjedelig at jeg fadet ut av og til
    • forsvinne;
      dø ut
      • forholdet er i ferd med å fade ut

ureflektert

adjektiv

Betydning og bruk

preget av manglende refleksjon (2);
ikke reflektert;
Eksempel
  • ha en ureflektert holdning;
  • ureflekterte mennesker

zodiakallys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lyskjegle som en kan se der sola vil stå opp eller har gått ned, og som hovedsakelig er sollys reflektert fra støv og meteoritter

halofenomen

substantiv intetkjønn

Opphav

av halo

Betydning og bruk

optisk fenomen (1) som kommer av at lyset blir brutt og reflektert i iskrystaller

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’

Betydning og bruk

  1. ikke dyp
    Eksempel
    • en grunn elv;
    • vannet er grunt
  2. i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;
    overflatisk
    Eksempel
    • en grunn natur;
    • ha grunne kunnskaper

utfallsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fys. vinkel mellom en reflektert lysstråle og en linje loddrett på den flaten strålen reflekteres fra

Nynorskordboka 11 oppslagsord

reflektert

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av refleksjon (2);
som er gjennomtenkt
Døme
  • ein reflektert debatt;
  • han er ein reflektert ungdom;
  • ho har eit reflektert forhold til fortida

reflektere

reflektera

verb

Opphav

frå latin ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
    Døme
    • ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
  2. i overført tyding: vere eit uttrykk for;
    Døme
    • hendinga reflekterer eit generelt problem i samfunnet
  3. tenkje over;
    jamfør reflektert
    Døme
    • reflektere over livet

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller modnare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar sin retning
  • vekse frå seg
    ikkje bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse opp
    • nå vaksen alder
      • dei fikk fem born, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    • vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp var det taco kvar fredag;
      • ho er vakse opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    • bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    • ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn

ureflektert

adjektiv

Tyding og bruk

prega av manglande refleksjon (2);
ikkje reflektert;
Døme
  • ha ei ureflektert haldning;
  • ureflekterte veljarar

indirekte lys

Tyding og bruk

lys som blir reflektert;
Sjå: indirekte

utfallsvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkel mellom ein reflektert lysstråle og ei linje loddrett på den flata som reflekterer strålen

logos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk logos ‘tale, ord, fornuft’

Tyding og bruk

rasjonell tenkjemåte eller framstilling;
til skilnad frå etos og patos
Døme
  • eit essay prega av uttenkt og reflektert logos

zodiakallys, zodiakalljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

veik ljoske som strekkjer seg frå sola langs ekliptikken, og som skriv seg frå sollys reflektert frå støvkorn og meteorittar

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; samanheng med grunn (1

Tyding og bruk

  1. ikkje djup
    Døme
    • grunn sjø;
    • vasse på grunt vatn
  2. i overført tyding: lite reflektert, djuptgåande eller djuptenkt;
    overflatisk
    Døme
    • ha grunne kunnskapar;
    • han blir skildra som ein grunn person