Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
333 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
mellomrikslov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lov som regulerer forholdet mellom to land, særlig brukt om lov som regulerte avtaler om handel og skipsfart mellom Noreg og Sverige i unionstiden
Artikkelside
Nynorskordboka
332
oppslagsord
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
riksvåpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heraldisk
symbol for ein stat
Døme
Noreg har ei løve i riksvåpenet
Artikkelside
representere
representera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, opphavleg ‘vise seg på nytt’
Tyding og bruk
møte opp i staden for
;
vere utsending for
Døme
advokaten som representerer arvingane
;
dei verdiane som nynorsken representerer
vere tillitsvald, oppnemnd
eller
utsend
representant
(1)
Døme
representere Noreg i dei olympiske leikane
;
ho representerer Noreg i Kina som ambassadør
;
alle partia er representerte i finansutvalet
opptre på vegner av firma, institusjon eller stat
Døme
sjefen er ute og representerer
vere eller gje døme på
Døme
boka representerer noko nytt
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
passere
passera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
gå, fare forbi eller gjennom
Døme
passere i 70 kilometers fart
;
dei passerer bomstasjonen kvar dag
;
passere ei bru
;
passere målstreken
sjå bort frå
;
bli akseptert
;
oversjå
Døme
desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
ho passerte dei sytti
;
klokka passerte tolv
;
vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
framlegget har passert Stortinget
Faste uttrykk
la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
bronse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
brånˋse
;
brånˋgse
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
bronzo
Tyding og bruk
legering
(2)
av
kopar
(1)
og
tinn
(1)
der tinnet utgjer mindre enn 25 %
Døme
ein gammal mynt av bronse
tredjeplass i konkurranse
;
bronsemedalje
Døme
Noreg tok ein bronse i verdsmeisterskapen
Artikkelside
opplandsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
oppland
Tyding og bruk
som gjeld
opplandet
som gjeld området Oppland i Noreg
Artikkelside
oppover
preposisjon
Tyding og bruk
mot den øvre delen av noko
;
mot noko lenger opp
;
oppetter
Døme
kome oppover bakken
;
gå oppover kyrkjegolvet
brukt som
adverb
:
gjere eit sprang oppover
innover frå kysten eller i retning nord
Døme
sigle oppover elva
;
reise oppover Europa
brukt som adverb:
dra oppover til Nord-Noreg
Artikkelside
halde ein høg profil
Tyding og bruk
sørgje for å vere verksam og synleg
;
markere seg
;
Sjå:
profil
Døme
Noreg har halde ein høg profil i debatten
Artikkelside
profil
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
omriss eller silhuett av ein ting, figur eller naturformasjon
Døme
den karakteristiske profilen av den gamle turisthytta
(omriss av eit) andlet sett frå sida
Døme
ho hadde ein flott, gresk profil
samling av karakteristiske eigenskapar hos verksemd, institusjon, person
eller liknande
;
hovuddrag, særdrag, særpreg
Døme
gje partiet ein ny profil
;
lage ein psykologisk profil av den tiltalte
markant
person
Døme
han er ein profil i klubben
presentasjon som person eller verksemd gjev av seg sjølv i sosiale medium
Døme
opprette ein profil på Instagram
;
logge seg inn på profilen sin
Faste uttrykk
halde ein høg profil
sørgje for å vere verksam og synleg
;
markere seg
Noreg har halde ein høg profil i debatten
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
i profil
frå sida
;
jamfør
en profil
teikne nokon i profil
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100