Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

punktum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (.) som avslutter en setning
  2. tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skilletegn ved tidsuttrykk
    Eksempel
    • han fikk tiden 1.57.05;
    • kl. 12.05
  4. tegn som markerer ordenstall
    Eksempel
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
    Eksempel
    • lovens § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • sette punktum for
    avslutte
    • de har satt punktum for debatten
Artikkelside

p.m. 2

forkorting

Opphav

fra engelsk; forkorting for latin post meridiem

Betydning og bruk

etter middag, brukt på engelsk om tidsrommet fra kl. 12.00 til kl. 24.00
Artikkelside

låse

verb

Opphav

norrønt læsa

Betydning og bruk

  1. stenge, feste eller sikre noe med lås (1)
    Eksempel
    • låse døra;
    • porten blir låst kl. 22;
    • hun låser alltid sykkelen
    • brukt som adjektiv
      • en låst mobilskjerm
  2. lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av lås (1)
    Eksempel
    • hun låser ham ut av leiligheten;
    • vaktmesteren låste dem inn;
    • han låste seg ute;
    • låse ned papirene i en skuff

Faste uttrykk

  • låse opp
    åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
    • låse opp døra;
    • låse opp telefonen med fingeravtrykk
  • låse seg
    • sette seg fast;
      kile seg fast
      • kjeven låste seg;
      • bilen bråbremset så hjulene låste seg
    • bli stående fast;
      binde seg
      • forhandlingene har låst seg;
      • jeg vil ikke låse meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside

kl.

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for klasse (1
    Eksempel
    • de går i 3. kl.
  2. forkorting for klokken (1
    Eksempel
    • festen begynner kl. 20.00
Artikkelside

bussavgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avreise for en buss
Eksempel
  • siste bussavgang fra sentrum er kl. 21.30
Artikkelside

visning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

  1. framvisning av noe for et publikum (for eksempel film, fotografier, kunstverk)
  2. i IKT: visuell tilrettelegging av innhold som vises på skjermen
    Eksempel
    • visningen har tre kolonner
  3. det å vise fram en bolig til kjøpere før salg
    Eksempel
    • visning av leiligheten i dag kl. 15–16;
    • huset ble solgt etter tre visninger
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • gå ut en times tid – ca. en time;
    • tjene 300 kr (i) timen;
    • fartsgrensen er 50 km i timen;
    • åtte timers (arbeids)dag;
    • klokketime
  2. undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • norsktime, spilletime;
    • bråke i timen
  3. (mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet
    • i uttrykket
  4. avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
    Eksempel
    • få, bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. 2

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    (etter Matt 20,6–16) i siste liten
  • på timen
    øyeblikkelig, på (flyende) flekken
Artikkelside

fin de siecle, fin de siècle

substantiv ubøyelig

Uttale

fæn dø siæˊkl; fæng dø siæˊkl

Opphav

fra fransk opprinnelig ‘århundrets slutt’

Betydning og bruk

betegnelse for en dekadent, forfinet retning innenfor kunst og litteratur i Frankrike i 1890-årene
Artikkelside

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

punktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
  2. teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skiljeteikn ved tidsuttrykk
    Døme
    • han fekk tida 1.57.05;
    • kl. 11.05
  4. teikn som markerer rekkjetal
    Døme
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
    Døme
    • § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • setje punktum for
    slutte av
    • dei set punktum for debatten
Artikkelside

p.m. 2

forkorting

Opphav

frå engelsk; forkorting for latin post meridiem

Tyding og bruk

etter middag, brukt på engelsk om tidsrommet frå kl. 12.00 til kl. 24.00
Artikkelside

portforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbod mot å gå ut, vere ute
Døme
  • portforbod mellom kl. 20.00 og kl. 5.00;
  • soldatane fekk portforbod
Artikkelside

ordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordinarius ‘ordna’; jamfør ordinere

Tyding og bruk

  1. sedvanleg, regulær
    Døme
    • halde ordinær generalforsamling;
    • det ordinære toget går kl. 15
  2. som ikkje merkjer seg ut;
    middels, måteleg
    Døme
    • ein høgst ordinær prestasjon
Artikkelside

fin de siecle, fin de siècle

substantiv ubøyeleg

Uttale

fæn dø siæˊkl; fæng dø siæˊkl

Opphav

frå fransk opphavleg ‘slutten på hundreåret’

Tyding og bruk

nemning for ei dekadent, forfina retning innanfor kunst og litteratur i Frankrike i 1890-åra
Artikkelside

kalenderdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag i kalenderen rekna frå kl. 00.00 til 24.00
Artikkelside

kl.

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for klasse (1
    Døme
    • konkurrere i kl. 2
  2. forkorting for klokka (1
    Døme
    • møtet er kl. 17.00
Artikkelside

høve 2

høva

verb

Opphav

norrønt hǿfa

Tyding og bruk

  1. falle eller vere rett;
    eigne seg, harmonere, samsvare;
    Døme
    • skoen høver ikkje til foten;
    • høve med planane;
    • kl. 7 høver ikkje meg;
    • høve til kvarandre;
    • høve godt saman
  2. Døme
    • høve noko i hop
  3. Døme
    • høve målet

Faste uttrykk

  • høve seg
    falle seg, slumpe til;
    passe seg
    • eg kjem viss det høver seg
Artikkelside

høgstdags

adverb

Tyding og bruk

midt på dagen (kl. 12)
Døme
  • frå tidleg om morgonen til høgstdags
Artikkelside

stengje, stenge 2

stengja, stenga

verb

Opphav

norrønt stengja; av stong

Tyding og bruk

  1. late att (og låse);
    Døme
    • stenge døra;
    • kafeen stenger kl. 20;
    • krigsskip stengde fjordmunningen;
    • stenge av eit område;
    • stenge for utsynet;
    • stenge inne, ute
  2. fange fisk i steng
    Døme
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    skru av (straumen, vatnet)
Artikkelside
Side 1 av 3