Nynorskordboka
blokkere
blokkera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blokkeraå blokkere | blokkerer | blokkerte | har blokkert | blokker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blokkert + substantiv | blokkert + substantiv | den/det blokkerte + substantiv | blokkerte + substantiv | blokkerande |
Uttale
blåkeˊreOpphav
av fransk bloquer; samanheng med blokkTyding og bruk
Døme
- eit ras blokkerer jernbanelinja;
- blokkere oppkøyrsla til huset;
- få luftvegane blokkert;
- høghusa blokkerer utsikta;
- keeperen blokkerte skotet;
- blokkere eit dataangrep;
- sensur som blokkerer visse internettsider;
- eit medikament som blokkerer enzym;
- problem som blokkerer utviklinga i landet
- setje i verk blokade (1)
Døme
- blokkere ei hamn;
- blokkere kysten med krigsskip
- setje i verk blokade (3) for å hindre arbeidsgjevar i å få arbeidskraft
Døme
- fagorganiserte arbeidstakarar blokkerte nye stillingar