Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
67 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
ferdsel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ferdes
Betydning og bruk
det å ferdes
;
personer og transportmidlers bevegelse langs veier og lignende
;
trafikk
Eksempel
ferdselen
i gatene
;
rett til fri
ferdsel
Artikkelside
-sel
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-sl, -sla
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer
;
i ord som
ferdsel
,
fødsel
og
hørsel
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
utbedre
veien
;
stikke ut, anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat, offentlig
vei
;
hullet
vei
;
asfaltert
vei
sisteledd i ord som
gangvei
grusvei
gårdsvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
gå ute i
veien
;
gå ut i
veien
i
sammensetninger
om kanaler i kroppen:
fordøyelses
veiene
, luft
veiene
ofte
i overført betydning
: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
ha bare tida og
veien
–
se
tid
;
hun er tre måneder på
vei
–
gravid i tredje måned
;
være på
vei
inn i, ut av politikken
;
være langt på
vei
enige
;
hva er i
veien
?
–
hva står på?
legge hindringer i
veien
–
lage hindringer
;
oppleve noe på
veien
hjem
;
være på
vei
til skolen
sisteledd i ord som
hjemvei
skolevei
retning
,
lei
(
1
I)
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
;
en gate med trafikk begge
veier
, bare én
vei
strekning
Eksempel
den korteste
veien
mellom to punkter er den rette linjen
;
ha lang
vei
til skolen
rom, plass for passasje
av
vei
(en)!
bane seg
vei
gjennom folkemengden
måte
(
1
I)
Eksempel
kles
vei
, mat
vei
;
ad lovlig
vei
Faste uttrykk
gjøre/lage vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være ein god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vri
Betydning og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
frie
borgere
;
ha en
fri
forfatning
;
den
frie
verden
;
frie
valg
politisk selvstyrt
;
uavhengig
Eksempel
et
fritt
land
;
et fritt folk
;
den
frie
presse
vernet av loven
;
trygg for angrep
Eksempel
få
fritt
leide
ikke i fangenskap
eller
innesperret
brukt som
adverb
bli satt
fri
;
slipp fangene
fri
uten stengsel
eller
hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt
eller lignende
)
Eksempel
fritt
armslag
;
fritt farvann
;
fri bane
;
få
fritt
løp
;
i Guds
frie
natur
brukt som
adverb
kunne puste
fritt
;
gården ligger høyt og
fritt
til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige)
;
tillatt for alle
;
allmenn, åpen
Eksempel
fri
konkurranse
;
det
frie
marked
;
fri
adgang
;
fritt
fiske
;
ordet er
fritt
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder
eller lignende
;
selvstendig
,
fordomsfri
Eksempel
fri
rytme
;
fri oppdragelse
;
et
fritt
studium
;
fri
kjærlighet
;
fri fantasi
brukt som
adverb
fritt
oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn
;
uavhengig
,
upåvirket
Eksempel
av
fri
vilje
;
ha
fritt
valg
;
handle på
fritt
grunnlag
brukt som
adverb
stå
fritt
til å velge
;
stille noen
fritt
;
utvikle seg
fritt
uten særlig tvang, restriksjoner
eller lignende
Eksempel
leve et
fritt
liv
brukt som adverb
ha det
fritt
på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
kjenne seg
fri
som fuglen
;
være
fri
og frank
trygg, åpen og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Eksempel
føre et
fritt
språk
;
ha et
fritt
blikk på noe
;
være
fri
av seg
;
får jeg være så
fri
å …
brukt som
adverb
snakke
fritt
ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter
;
fritatt,
unntatt
Eksempel
ta seg
fri
;
be seg fri
;
ha
fri
fra jobben
;
slippe
fri
fra militæret
spart for
;
kvitt
(
2
II)
Eksempel
fri
for angst
;
være
fri
for bekymringer
;
bli
fri
forkjølelsen
ikke skyldig
eller
innblandet
;
jamfør
frikjenne
Eksempel
dømme noen
fri
som er uten
;
tom
(
2
II
, 1)
Eksempel
det er
fritt
for mus
;
veien er fri for snø
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
brukt som etterledd i
sammensetninger
: uten fare for
;
sikker, trygg
for eksempel
dirkefri
frostfri
rustfri
gratis
Eksempel
ha
fri
telefon
;
fri
rettshjelp
;
fri
kost og losji
brukt som adverb
få pakken fritt tilsendt
i fysikk
og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
fri
energi
;
frie elektroner
Faste uttrykk
det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller lignende
oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
ha ryggen fri
være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele
Artikkelside
fart
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vart
,
beslektet
med
fare
(
2
II)
;
samme opprinnelse som
ferd
Betydning og bruk
hastighet noe eller noen beveger seg i
;
hurtighet
Eksempel
bestemme
farten
;
farten
avtar
;
i rasende
fart
;
få opp
farten
;
gå med halv
fart
det at noe eller noen er i bevegelse
;
gang, bevegelse
Eksempel
det er forbudt å åpne dørene under
fart
ferdsel, reise, tur, trafikk
som etterledd i ord som
langfart
luftfart
romfart
utenriksfart
høyt tempo
;
fres, driv, hast, liv
Eksempel
være på full
fart
mot noe
;
sette fart i økonomien
;
få fart i sakene
;
en jente med
fart
i
;
jeg glemte det i
farten
;
det er ikke noe
fart
her i kveld
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
i en viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvant ut døra i en viss fart
i full fart
fort
;
hurtig
bilen kom i full fart
;
gjøre noe unna i full fart
stå på farten
være i ferd med å dra
være på farten
være på reise
forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
være i aktivitet
barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter
Artikkelside
åre
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æðr
Betydning og bruk
kanal som leder blod
eller
lymfe i en menneske- eller dyrekropp
;
kar
(
2
II
, 3)
som etterledd i ord som
blodåre
pulsåre
i botanikk: kanal som leder væske til de forskjellige delene av planten
vei med mye ferdsel
som etterledd i ord som
innfartsåre
trafikkåre
evne
(
1
I)
,
anlegg
Eksempel
ha en poetisk
åre
kanal eller hulrom under jordoverflaten som det kan flyte vann gjennom
;
jamfør
vannåre
gang eller kanal i fjell
eller
jord fylt med et annet (og mer verdifullt) stoff enn omgivelsene
som etterledd i ord som
gullåre
malmåre
smal stripe med annen farge enn omgivelsene i en flate
Eksempel
mørke årer i marmoren
hul ribbe i insektvinge
Artikkelside
trafikkåre
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
åre
(
2
II)
Betydning og bruk
vei
eller
gate med mye ferdsel, særlig inn- og utkjøring i tilknytning til et sentrum
Artikkelside
trafikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
italiensk
traffico
‘handel, ferdsel’
Betydning og bruk
strøm av kjøretøy eller fotgjengere på vei eller gate, av tog på jernbanelinje, av båter på sjøen, av fly i luftfart m.m.
;
ferdsel
Eksempel
en politibetjent dirigerte trafikken
;
bruke radarstyrte trafikklys for å avvikle trafikken
;
han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende
trafikk
;
det er stor trafikk ute på fjorden
som etterledd i ord som
biltrafikk
flytrafikk
kollektivtrafikk
det å sende
eller
frakte noe
som etterledd i ord som
godstrafikk
tungtrafikk
aktivitet
(1)
Eksempel
livlig trafikk på torget
;
det har vært stor
trafikk
på foreningens nettsider
lyssky virksomhet
;
jamfør
gatetrafikk
(2)
Artikkelside
sporløs
,
sporlaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke etterlater seg spor
Eksempel
sporløs ferdsel
;
sporløs forsvinning
brukt som
adverb
:
forsvinne
sporløst
;
bli sporløst borte
Artikkelside
sjøfart
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ferdsel på sjøen
;
skipsfart
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
ferdsel
substantiv
hankjønn
ferdsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ferdast
Tyding og bruk
det å ferdast
;
rørsle av personar og transportmiddel langs vegar og liknande
;
trafikk
Døme
det er fri
ferdsel
der
;
det er stor
ferdsel
på vegane
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gengi
‘følgje, hjelp’
;
frå
tysk
fleirtal av
Gang
Tyding og bruk
drift
(1)
;
funksjon
(1)
;
utvikling
(1)
spiralforma spor eller rille på skrue, mutter, røyr
eller liknande
;
skruegang
Døme
skru ein skrue over gjenga
spor
eller
rom som ein mekanisme går (rundt) i,
til dømes
nøkkel i ein lås eller ei
hengsle
(
1
I)
på dør
gang
(1)
,
ferdsel
Døme
ha sitt gjenge der i huset
Faste uttrykk
i gjenge
i drift
;
i aktivitet
livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
;
arbeidet er i godt gjenge
kome ut av gjenge
kome eller gå ut av normal drift eller funksjon
alt har kome ut av gjenge etter ferien
;
ho er ikkje lett å gå ut av gjenge
vere ute av gjenge
vere ute av normal drift eller funksjon
livet mitt var heilt ute av gjenge
;
no er alt ute av gjenge
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
fart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vart
,
samanheng
med
fare
(
2
II)
;
same opphav som
ferd
Tyding og bruk
hastigheit noko eller nokon flyttar seg i
;
hurtigheit
Døme
farten på bilen
;
farten aukar
;
ha god fart
;
setje opp farten
det at noko eller nokon er i rørsle
;
gang
Døme
toget er i fart
;
ta fart og hoppe
;
eg er i farten!
ferdsel, reise, tur, trafikk
som etterledd i ord som
fraktfart
gjennomfart
langfart
luftfart
skipsfart
høgt tempo
;
fres, driv, hast, liv
Døme
få fart på noko
;
ei jente med fart i
;
ikkje kunne svare i farten
;
ho kom seg ut i ein viss fart
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
i full fart
fort
;
hurtig
bilen kom i full fart
;
gjere noko i full fart
stå på farten
skulle til å fare
vere på farten
vere på reise
når du er på farten, er lydbok flott
vere i aktivitet
han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside
eigedom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
eign
femininum
Tyding og bruk
eige
(
1
I
, 2)
,
eigedel
Døme
dette er all min eigedom
jordstykke, ofte med hus, som ein eig
Døme
ein gild eigedom
;
tillate ferdsel på eigedomen
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
heilt livlaus
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
trafikkåre
,
trafikkår
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
åre
(
2
II)
Tyding og bruk
veg eller gate med mykje ferdsel, særleg inn- og utkøyring i tilknyting til eit sentrum
Artikkelside
trafikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
italiensk
traffico
‘handel, ferdsel’
Tyding og bruk
straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.
;
ferdsel
Døme
politiet dirigerte trafikken
;
det er størst trafikk fredagane
;
livleg trafikk på fjorden
som etterledd i ord som
biltrafikk
flytrafikk
kollektivtrafikk
det å sende
eller
frakte noko
til dømes
godstrafikk
tungtrafikk
aktivitet
(1)
Døme
livleg trafikk på torget
;
det er stor trafikk på nettsidene våre
lyssky verksemd
;
jamfør
gatetrafikk
(2)
Artikkelside
sporlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje lèt etter seg spor
Døme
sporlaus ferdsel
;
eit sporlaust tjuveri
brukt som
adverb
:
bli sporlaust borte
;
han har vore sporlaust forsvunnen i tre veker
Artikkelside
friområde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
utandørs område som er sett av til allmenn ferdsel, leik, sport, turvegar, parkar
eller liknande
;
friareal
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100