Artikkelside

Bokmålsordboka

turvei, turveg

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en turveg	turvegen	turveger	turvegene
en turvei	turveien	turveier	turveiene

Betydning og bruk

vei for turgåere, særlig ut fra by