Nynorskordboka
drift
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei drift | drifta | drifter | driftene |
Opphav
norrønt drift; av drive (3Tyding og bruk
- det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
Døme
- stå for den daglege drifta;
- vere i drift;
- stanse drifta;
- dyr i drift;
- drifta av ferjesambandet
- som etterledd i ord som
- fabrikkdrift
- gardsdrift
- gruvedrift
Døme
- det er slik drift i han!
- medfødd drivkraft (2) for åtferd;
Døme
- gjere noko av eiga drift;
- følgje driftene sine
- som etterledd i ord som
- kjønnsdrift
- seksualdrift
- flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
- ei drift av reinsdyr
- det å drive (3, 2);ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
Døme
- skipet kom i drift i uvêret;
- det var stor drift i isflaka
Faste uttrykk
- i driftsom har mista den sosiale og moralske forankringa
- sårbare ungdommar i drift;
- politiet møter ofte ungdom i drift