Bokmålsordboka
utflukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utflukt | utflukten | utflukter | utfluktene |
| hunkjønn | ei/en utflukt | utflukta | ||
Opphav
etter tysk; lavtyskBetydning og bruk
- kortere tur, ekskursjon
Eksempel
- en fire timers utflukt med buss
- oftest flertall: påskudd, unnskyldning
Eksempel
- komme med dumme utflukter