Bokmålsordboka
tur 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en tur | turen | turer | turene |
Походження
gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’Значення та вживання
- plass i rekkefølge
Приклад
- det er min tur nå!
- passe sin tur i køen;
- stå for tur;
- gå etter tur;
- vente på tur
- hver av flere omganger i et forløp;vending, gang
Приклад
- de gikk flere turer for å hente alle tingene
Фіксовані вирази
- i sin turpå et visst tidspunkt
- i tur og ordeni rekkefølge;
etter hverandre- problemene kom i tur og orden
- tur-retur/tur og returfram og tilbake
- kjøpe billett tur-retur;
- tur-retur London;
- billetter tur og retur Berlin
- være på turskulle til å;
være på farten