Bokmålsordboka
måte 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en måte | måten | måter | måtene |
Opphav
norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’Betydning og bruk
- vis (1 som noe foregår på;
Eksempel
- på beste måte;
- kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
- jeg liker ikke hennes måte å være på;
- det er ingen annen måte;
- kan du si det på en enklere måte?
- som etterledd i ord som
- arbeidsmåte
- betalingsmåte
- levemåte
- uttrykksmåte
- høvelig mengde eller grad;måtehold
Eksempel
- drikke med måte
Faste uttrykk
- etter måtenforholdsvis
- bedriften er etter måten liten;
- det står etter måten bra til med henne
- i alle måterpå alle vis
- ha det godt i alle måter
- i like måtebrukt som svar på hilsning
- i så måtenår det gjelder dette
- i så måte er ikke du stort bedre
- mål og måtemåtehold
- alt med mål og måte;
- hans selvfølelse er uten mål og måte
- passe måtenikke overdrive
- hun er glad i vin, men må passe måten
- på en måtei én betydning, på sett og vis, til en viss grad
- han følte at han sviktet på en måte
- på ingen måteslett ikke
- være måte påvære innenfor rimelige grenser
- det får da være måte på!
- det er ikke måte på som de klager