Розширений пошук

186 результатів

Словник букмола 120 oppslagsord

bestemme

дієслово

Вимова

bestemˊme

Походження

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’

Значення та вживання

  1. treffe avgjørelse om, avgjøre;
    Приклад
    • bestemme tidspunktet for et møte;
    • her er det jeg som bestemmer;
    • det har vi ikke bestemt ennå
  2. brukt som adjektiv: avgjørende
    Приклад
    • virke bestemmende på noe;
    • være bestemmende for noe
  3. Приклад
    • bestemme et skips posisjon;
    • bestemme en plante

Фіксовані вирази

  • bestemme seg
    treffe en beslutning, avgjøre, lande på
    • de bestemte seg for den røde kommoden;
    • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
    • nøle med å bestemme seg

velge

дієслово

Походження

norrønt velja; beslektet med ville (2

Значення та вживання

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Приклад
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Приклад
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Приклад
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Фіксовані вирази

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet

tøm, tømme 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt taumr; samme opprinnelse som tom (1

Значення та вживання

  1. bånd eller snor til å styre trekkdyr med
    Приклад
    • overlate tømmene til kusken;
    • tømmen røk
  2. i overført betydning: kontroll, styring
    Приклад
    • det er på tide å gi tømmene videre;
    • han gav tømmene fra seg;
    • ta tømmene i maktposisjoner

Фіксовані вирази

  • få tømmene
    handlefrihet
    • han fikk tømmene i styret
  • gi frie tømmer
    la (noen) få handlefrihet
    • ledelsen gav de ansatte frie tømmer
  • holde i tømme
    mestre;
    holde styr på
    • vi holdt oss i tømme og gikk tidlig hjem
  • holde i tømmene
    ha makten;
    bestemme
    • han holdt i tømmene i kriseperioden
  • stramme tømmene
    gi mindre spillerom
    • forslaget innebærer at vi må stramme tømmene for de ulike interessegruppene

bestemt

прикметник

Вимова

bestemˊt

Походження

av bestemme

Значення та вживання

  1. som ikke er tilfeldig;
    Приклад
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. Приклад
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Приклад
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Фіксовані вирази

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste

enig

прикметник

Походження

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (2

Значення та вживання

med samme mening;
Приклад
  • de ble ikke enige;
  • da er vi enige;
  • jeg er enig med deg

Фіксовані вирази

  • bli enig med seg selv
    bestemme seg
  • bli enig om noe
    avtale noe
    • vi ble enige om å møtes
  • være enig i
    støtte

dato

іменник чоловічий

Походження

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Значення та вживання

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Приклад
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Приклад
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Фіксовані вирази

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå

jo flere kokker, dess mer søl

Значення та вживання

når mange skal være med og bestemme, blir det rot;
Se: kokk, søl

kniven på strupen

Значення та вживання

trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe;
Приклад
  • han har kniven på strupen;
  • hun fikk kniven på strupen;
  • laget spilte med kniven på strupen;
  • nå er det kniven på strupen for dem

absolutt gehør

Значення та вживання

det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret;

sette seg fore

Значення та вживання

bestemme seg for;
Se: fore, sette

Словник нюношка 66 oppslagsord

bestemme

bestemma

дієслово

Вимова

bestemˊme

Походження

frå lågtysk opphavleg ‘gjere fast’

Значення та вживання

  1. ta avgjerd om noko;
    Приклад
    • her er det eg som bestemmer;
    • det er bestemt at slike varer er tollpliktige
  2. brukt som adjektiv: verke avgjerande på
    Приклад
    • verke bestemmande på;
    • økonomien er bestemmande for politikken
  3. konstatere, slå fast
    Приклад
    • bestemme ein skipsposisjon;
    • bestemme ei plante

Фіксовані вирази

  • bestemme seg
    setje seg føre, avgjere
    • eg har bestemt meg for å reise i morgon;
    • dei bestemte seg for den gule sofaen

velje

velja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Значення та вживання

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    Приклад
    • velje å bli lærar;
    • velje orda sine med omhug;
    • velje ut det beste;
    • eg valde feil løysing;
    • ho valde å ikkje seie noko;
    • dei kjem til å velje det tryggaste alternativet;
    • i dag kan du få velje kva vi skal ete;
    • la barna velje sjølv;
    • eg er så glad for at eg valde deg
  2. peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd;
    Приклад
    • velje nytt styre;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget;
    • vere einrøystes vald;
    • dei har valt feil person til oppgåva
  3. gjere bruk av;
    Приклад
    • eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på;
    • nei, no valde du feil avkøyring;
    • ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag;
    • dømet er ikkje tilfeldig valt

Фіксовані вирази

  • ha/vere å velje i
    kunne velje mellom
    • festivalen har mykje å velje i;
    • i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen;
    • eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje mellom
    plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
    • eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk;
    • dei har mange dyktige folk å velje mellom
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
  • velje seg
    plukke ut til seg sjølv
    • jenta valde seg ein grøn ball;
    • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
  • velje ut
    gå inn for mellom fleire eller mange alternativ;
    plukke ut, peike ut
    • ein jury valde ut vinnaren av prisen;
    • velje ut låtar til konserten

einig

прикметник

Походження

frå tysk opphavleg ‘einaste’, jamfør norrønt einigr ‘nokon, ingen’; av ein (2

Значення та вживання

med same meining;
Приклад
  • vere einig med nokon i ein påstand;
  • bli einige om framgangsmåten

Фіксовані вирази

  • bli einig med seg sjølv
    bestemme seg;
    bli samd med seg sjølv
  • bli einig om noko
    avtale noko;
    bli samd om noko
  • vere einig i
    slutte seg til;
    vere samd i

halde i taumane

Значення та вживання

ha makta;
styre, bestemme;
Sjå: taum
Приклад
  • det blir næringsministeren som skal halde i taumane

taum

іменник чоловічий

Походження

norrønt taumr

Значення та вживання

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Приклад
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Приклад
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Фіксовані вирази

  • få taum/taumane
    få råderom
    • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
    • dei gav kunstnaren frie taumar
  • gje taum
    gje råderett
    • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
    • det blir næringsministeren som skal halde i taumane
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
    • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige

hovud

іменник середній

Походження

norrønt hǫfuð

Значення та вживання

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Приклад
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Приклад
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Приклад
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Приклад
    • ei pipe med utskore hovud

Фіксовані вирази

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

dato

іменник чоловічий

Походження

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Значення та вживання

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Приклад
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Приклад
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Фіксовані вирази

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

absolutt 2

прикметник

Вимова

absolutˊt

Походження

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Значення та вживання

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Приклад
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Приклад
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Фіксовані вирази

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

søl 1

іменник середній

Походження

av søle (2

Значення та вживання

  1. noko som er sølt, har runne eller leke ut;
    Приклад
    • det var mykje søl på golvet
  2. det å søle (2, 1) eller grise til noko
    Приклад
    • slutt med det sølet!
  3. tynn, dårleg drikk;
    Приклад
    • eg drikk ikkje slikt søl

Фіксовані вирази

  • dess fleire kokkar, dess meir søl
    når mange skal vere med og bestemme, blir det rot

avgrensingsbrønn, avgrensingsbrunn

іменник чоловічий

Походження

av avgrensing

Значення та вживання

brønn i utkanten av eit petroleumsreservoar som blir bora for å kunne bestemme storleiken av det