Bokmålsordboka
gehør
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gehør | gehøret | gehør | gehøragehørene |
Opphav
fra lavtysk eller tysk ‘hørsel’Betydning og bruk
- evne til å oppfatte og gjengi en tone eller melodi
Eksempel
- spille etter gehør
Eksempel
- vinne gehør for synspunktene sine
Faste uttrykk
- absolutt gehørdet å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret