Bokmålsordboka
strupe 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en strupe | strupen | struper | strupene |
Походження
norrønt strúpi, strjúpiЗначення та вживання
- forreste del av halsen
- øverste del av luft- og spiserøret
Приклад
- det kom noen rare lyder fra strupen
Фіксовані вирази
- fukte/væte strupendrikke (litt)
- gå/fly i strupen pågå til angrep på
- hun gikk rett i strupen på kritikerne;
- politikerne flyr i strupen på hverandre
- kniven på strupentrussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
- han har kniven på strupen;
- hun fikk kniven på strupen;
- laget spilte med kniven på strupen;
- nå er det kniven på strupen for dem