Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm
Artikkelside

gjensidig

adjektiv

Uttale

jeˋnsidi eller  jensiˊdi

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som gjelder to eller flere parter i forhold til hverandre
Eksempel
  • det er gjensidig respekt mellom dem;
  • den gjensidige tilliten er viktig

Faste uttrykk

  • gjensidig testament
    det at flere personer i samme dokument oppretter testament til fordel for hverandre
    • samboere må tegne gjensidig testament for å få arv
Artikkelside

bygge

verb

Opphav

norrønt byggja; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) mure eller tømre;
    lage til
    Eksempel
    • bygge et hus;
    • bygge veier;
    • bygge skip og båter;
    • fuglene bygger reir;
    • de bygde modellfly
  2. Eksempel
    • bygge et land
  3. utvikle muskelmasse
    Eksempel
    • trene hardt og bygge muskler
  4. skape, utvikle
    Eksempel
    • bygge sin egen tilværelse;
    • ha en idé å bygge videre på;
    • bygge tillit mellom partene

Faste uttrykk

  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
  • bygge inn
    føye inn (i noe annet)
    • skapene er delvis bygd inn i veggen
  • bygge luftslott
    legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
    fantasere
  • bygge ned
    trappe ned;
    redusere
    • styringen av mediene bygges ned
  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo
  • bygge om
    endre (en bygning)
    • setrene blir bygd om til fritidsboliger
  • bygge opp
    sette sammen;
    utvikle
    • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
    • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
  • bygge på
    • gjøre en bygning større;
      lage til et tilbygg
      • huset er bygd på i senere tid
    • være basert på;
      ha som grunnlag for
      • bygge på tidligere erfaringer;
      • vurdere studiene som oversiktene er bygd på
  • bygge seg opp
    bli større;
    vokse
    • fiskebestanden bygde seg opp
  • bygge til
    oppføre som tilbygg
    • to etasjer er bygd til
  • bygge ut
    • gjøre mer effektiv;
      utvikle
      • jernbanenettet ble bygd ut
    • utvide, forsterke
      • bygge ut kapasiteten
  • Roma ble ikke bygd på én dag
    et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside

tillitsverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verv (2, 2) som en person har i kraft av den tilliten hen har
Artikkelside

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’

Betydning og bruk

sterk følelse av eller tro på at noen eller noe er til å stole på;
Eksempel
  • ha full tillit til noen;
  • vise noen tillit;
  • gjensidig tillit;
  • han takket for tilliten
Artikkelside

verdig

adjektiv

Opphav

norrønt verðugr; av verdt

Betydning og bruk

  1. god nok (for)
    Eksempel
    • en verdig vinner;
    • en verdig arvtaker;
    • være tilliten verdig;
    • bli funnet verdig til noe
  2. Eksempel
    • sette opp et verdig ansikt
  3. rolig og korrekt;
    Eksempel
    • alle eldre har krav på et godt og verdig liv;
    • verdig opptreden
Artikkelside

gjenreisning, gjenreising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjenreisingen av byen etter bombingen
  2. Eksempel
    • en nasjonal gjenreising;
    • gjenreising av tilliten til politikerne
Artikkelside

gjenreise

verb

Opphav

jamfør reise (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjenreise et hus;
    • byen ble gjenreist etter krigen
  2. i overført betydning: bringe tilbake til tidligere (god) tilstand;
    få i stand på nytt
    Eksempel
    • gjenreise respekten for kunnskap;
    • gjenreise tilliten i opinionen
Artikkelside

gjenoppbygge

verb

Betydning og bruk

  1. bygge opp på nytt
    Eksempel
    • byen ble gjenoppbygd etter krigen
  2. Eksempel
    • vi må gjenoppbygge tilliten
Artikkelside

bygge opp

Betydning og bruk

sette sammen;
utvikle;
Se: bygge
Eksempel
  • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
  • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

desto

adverb

Opphav

gjennom tysk; frå gammalhøgtysk des diu, kasusformer av das ‘det’

Tyding og bruk

føre komparativ (1: så mykje;
Døme
  • tilliten er ikkje styrkt, han er blitt desto mindre

Faste uttrykk

  • desto … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • desto viktigare jobbar, desto lykkelegare blir eg
  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

gjensidig

adjektiv

Uttale

jeˋnsidi eller  jensiˊdi

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld to eller fleire partar i høve til kvarandre;
Døme
  • det er gjensidig respekt mellom dei;
  • den gjensidige tilliten er viktig i eit forhold

Faste uttrykk

  • gjensidig testament
    det at fleire personar i same dokument opprettar testament til fordel for kvarandre
    • sambuarar må teikne gjensidig testament for å få arv
Artikkelside

verdig

adjektiv

Opphav

norrønt verðugr; av verd (4

Tyding og bruk

  1. god nok (til)
    Døme
    • ein verdig vinnar;
    • vere tilliten verdig;
    • vere verdig til noko;
    • bli funnen verdig til noko
  2. Døme
    • setje opp eit verdig andlet
  3. roleg og korrekt;
    Døme
    • ei verdig framferd
Artikkelside

gjenreising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje opp att noko som er rive ned;
    Døme
    • gjenreisinga av byen etter krigen
  2. overført tyding: det å få noko i bruk på ny;
    Døme
    • gjenreising av tilliten til politikarane
Artikkelside

gjenreise

gjenreisa

verb

Opphav

jamfør reise (2

Tyding og bruk

  1. reise, byggje opp att;
    Døme
    • gjenreise byen etter krigen
  2. i overført tyding: få i stand på nytt;
    Døme
    • gjenreise respekten for kunnskap;
    • gjenreise tilliten i opinionen
Artikkelside

misbruke

misbruka

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

bruke gale, omsynslaust eller ulovleg
Døme
  • misbruke Guds namn;
  • misbruke alkohol;
  • misbruke tilliten;
  • misbruke nokon seksuelt;
  • ordninga kan lett misbrukast
Artikkelside

forvitre

forvitra

verb

Opphav

av tysk verwittern; av for- (2

Tyding og bruk

  1. om bergart: brytast ned, tærast opp, smuldrast, erodere (2)
    Døme
    • skifer forvitrar lett
  2. gå i oppløysing;
    Døme
    • tilliten til partiet forvitra
Artikkelside
Side 1 av 2